KRISTIANSAND: — Det kan du regne med. Kystkulturen har vært sterkt mannsdominert. Det har jeg forsøkt å gjøre noe med, blant annet ved å arrangere seilkurs for kvinner.
— Har du vært på slottet før?
— Nei. Regner med at det blir stas.
— Hvem blir med som ledsager?
— Mannen min, Kjell.
Enslig kvinne
— Da ordfører Grundekjøn overrakte deg kongens fortjenstmedalje like før jul i fjor, takket han deg for frivillig og samfunnsgagnlig innsats. Samtidig var du årets første og eneste kvinne i Vest-Agder som fikk denne anerkjennelsen. Hva tenker du om det?
— At langt flere kvinner fortjener den medaljen.
— Det forlydes at du har vært leder av Bragdøya Blues. Hvilket instrument spiller du?
— Ingen i det hele tatt. Det ligger lettere for meg å administrere. Dessuten liker jeg jazz bedre enn blues.
— Men kjærligheten til Bragdøya er vel ekte?
— Å, ja. Helt siden jeg rodde dit fra Kjosbukta som småjente. Både denne øya og kystkulturen har ligget hjertet nær. Derfor var det naturlig for meg å bli med da noen sjeler startet Bragdøya kystlag i 1986. Det første vi gikk løs på, var å restaurere de gamle saltbuene som ikke hadde vært i bruk siden 1911. Jeg ledet kystlaget i 16 år, og gikk først av i fjor.
Rikstelefon
— Hva har du levd av?
— Jobben som driftsingeniør i Telenor, eller Televerket som det het fram til 1995. Der jobbet jeg i 40 år.
— Startet du i en telefonsentral?
— Faktisk gjorde jeg det, i rikstelefonen, som holdt til i den gamle postgården. De siste årene jobbet jeg spesielt med ISDN og IP-telefoni.
— Nå har du vel fått deg iphone?
— Nei. Men den kommer nok, sikkert, kanskje.
— Har du fått tid til noe annet?
— Vi har jo to barn, da, og tre barnebarn. Alle bor i Kristiansand. Dessuten elsker jeg alt som har med sjø og ski å gjøre. Vi har i årevis hatt hytte på Bortelid, og var der så sent som sist helg.
— Er du i familie med Kristen Gislefoss?
— Vi er tremenninger med felles røtter fra Konsmo.