Riktignok ble det stille om Kjell Pedersens navn etter at han for fem år siden ble slått ned av sykdom. Men alle som har fulgt med i Kristiansands musikkliv det siste halve århundre vil — ved meldingen om hans død - erkjenne hvor mye denne mannen fikk bety for byens kulturliv. Og vi fylles med takknemlighet.

Domorganist Sløgedal behøvde aldri lete etter en kvalifisert solist for tenorpartiene i de store kirkemusikalske verk som Domkirkens Motettkor fikk gjennomføre: «Juleoratoriet», «Skabelsen», «Messias» med flere - Kjell Pedersen mestret dem alle sammen, fullt på høyde med de profesjonelle solister som måtte hentes fra inn- og utland for å dekke andre stemmer. Ganske oppsiktsvekkende med tanke på at han gjennom mer enn 30 år sto som menig medlem av Motettkoret, deltok i korets faste forsangeroppgaver under gudstjenestene i tillegg til en mengde solistoppgaver rundt i landsdelen, der honorar overhodet ikke var noe tema. Om han ofte gjennomførte mer prestisjefylte oppdrag rundt i landet, ga han aldri etter for fristelsen til en profesjonell karriere. Han trivdes som ansatt i daværende «Kreditbanken for Sørlandet», senere «Sørlandsbanken», der han var kjent og elsket som en ekspeditt og smilende hovedkasserer - «i luga».

Kjell Pedersen var ekte Lundsgutt, født 24. april 1926. Hele sitt yrkesaktive liv var han knyttet til banken, og kunstnerisk utdannelse og virke gjennomførte han på fritid og i ferier. Grunnlaget ble lagt i det gode musikalske miljø som ble utviklet på Lund Bedehus i krigsårene. Der spilte han tuba i musikkorps, cello i musikkor og orkester. I Lund Kristelige Mannskor var han aktiv gjennom 30 år, og bidrog også der - som i Motettkoret - til flere vellykkede plateinnspillinger. Med Motettkoret – der han var æresmedlem - deltok han også i en rekke turneer rundt i Europa

Pedersens pedagoger gjennom årene, Hildur Øverland og professor Kristian Riis i København, var sterkt medvirkende til hans suksess. Her på Sørlandet gledet han gjennom 50 år mennesker i alle miljøer med sin sang, fra de enkleste religiøse folketoner til de krevende operapartier, som regel akkompagnert av sin kjære frue, Edith. Det er ikke mange kirker og bedehus i landsdelen der han ikke har latt sin røst høre.

Siste gang skjedde det, sammen med pensjonistorkestret, på Strømmetunet i februar 2008. To dager etter kom slaget, og siden har han selv vært henvist til god pleie på Kvales Minne i Tveit. Der sovnet han fredfullt inn natt til sist søndag, trygg i sin tro.

Reidar Sødal