Fulle av pågangsmot la Vegard Dønnestad Raen (t.v.) og Morten Rygh Pedersen av sted fra Norges nordligste fastlandsfyr 1. juni. Foto: Privat
Morten Rygh Pedersen og Vegard Dønnestad Raen unte seg en hvil ved et ferskvann ni kilometer nord for Hægeland. Foto: Lars Hollerud
Vandrerne har utpekt dette stedet, Reisadalen i indre Troms, som Norges vakreste. Foto: Privat
Løypa, fra Mehamn til Lindesnes. Foto: Illustrasjon
44 kilometer rett sør ligger Kristiansand. Foto: Lars Hollerud

Lørdag klokka 12 er vandringsmennene fra henholdsvis Tveit i Kristiansand og Treungen i Telemark i mål på Lindesnes fyr, drøye fem måneder etter at de labbet sørover fra fyret lengst nord i fastlands-Norge, Slettnes i Mehamn, helt ute ved det barske Nordishavet.

Da Nært møtte dem mandag, ved et skogsvann langs riksvei 9, ni kilometer nord for Hægeland, hadde de 102 kilometer igjen av sitt livs gåtur.

— Det er ingenting. sa Vegard Dønnestad Raen, betydelig fattigere på kroppsvekt og atskillig rikere på selvtillit enn da de la i vei 1. juni.

Og veldig fornøyd med seg selv.

Nære på

For ferden kunne ha blitt veldig kort for kristiansanderen.

— Den første dagen tråkket jeg voldsomt over og måtte bare la Morten gå. Selv haiket jeg tilbake til Mehamn og ble liggende i sju dager til beinet var godt igjen. Så tok jeg buss til Karasjok og møtte Morten der.

— Jeg trodde aldri han ville komme, sa Morten Rygh Pedersen.

Så gikk de videre på sin ferd, for siden å kunne fortelle at de har gått innom Guovdageaidnu, Reisadalen, Kautokeino, Skibotndalen, Narvik, Sørfolda, Bodø, Sulitjelma, Dunderland, Hattfjelldal, Susendalen, Nordli, Sørli, Snåsa, Røros, Stjørdal, Engerdal, Øyer, Fagernes, Eggedal, Kongsberg, Skien, Gjerstad og Bygland, for å nevne noen få av passeringene.

Vakrest

— Fineste sted i Norge? Det må være Reisadalen i Troms. Vanvittig eksotisk og unorsk, med fossefall og meterhøye bregner.

Bare helt unntaksvis lot de seg hjelpe framover. En busstur førte dem fra Narvik til Fauske for å slippe farlige tunneler, en annen ut av Lillehammer for å slippe farlige E 6. Var dere noen ganger på nippet til å gi opp?

— Ofte for min del. Men Morten pisket meg videre. Det var også han som planla rutene, sa Vegard, hvorpå Morten repliserte at ingenting går som planlagt.

Bare 19 av de totalt 164 nettene har kompisene sovet andre steder enn i et lite telt.

— Hva tenker dere på når dere labber mil etter mil, dag ut og dag inn?

— Jeg tenkte etter hvert at jeg forelsker meg visst i alt hunkjønn på to bein, sa Vegard.

— Det slo meg stadig hvor bortskjemte nordmenn er, sa Morten.

Tysk

— Møtte dere andre vandrere underveis?

— Vi traff en tysker i Mo i Rana. Han var på vei oppover.

— Hva gjør dere i neste uke?

— Jeg vender tilbake til nattevaktjobben på Rica Hotel Dyreparken, sa Vegard Dønnestad Raen.

— Jeg drar hjem til Treungen som bygdas potet og gjør noe der det trengs, sa Morten,