— En smitteeffekt etter massiv medieomtale er en av mange muligheter for at det begås nye drap, og jeg skjønner at journalister spør om dette. Det er tydelig at media har skyldfølelse, sier rettspsykiatrisk sakkyndig Berthold Gr»nfeld til Dagbladets nettavis.Han vil ikke slå fast at det er noen sammenheng mellom de mange barnedrapene som har rystet Norge og Sverige, men utelukker det heller ikke.- Folk som er psykisk sårbare, psykotiske, grensepsykotiske eller som har alvorlige personlighetsforstyrrelser kan la seg motivere av omtalen som andre drap får, sier Gr»nfeld.Smitteeffekt

Han støttes langt på vei av rettspsykiater Karl-Ewerth Horneman og professor i psykiatri Nils Retterstøl som Dagbladets nettavis har snakket med.- Man kan ikke utelukke en smitteeffekt, og at lett påvirkelige personer kan la seg motivere av andre drap som får mye omtale i mediene. Når det gjelder medieomtale er det mange hensyn å ta. Mediene kan jo heller ikke la være å omtale så alvorlige handlinger som drap, sier Nils Retterstøl til Dagbladet.no.- Vi har ingen rettspsykiatrisk erfaring med smitteeffekt ved drap, men det kan tenkes at en person som er mentalt ustabil kan finne motiv i andre drap, sier Karl-Ewerth Horneman til Dagbladet.no.- Sinnssyke personer kan motiveres av det de leser, ser og hører om andre drap. Det er også mulig at labile personer som er i psykisk ubalanse og lett påvirkelige kan påvirkes av massiv medieomtale av andre drap, fortsetter Horneman.Quick-effekt

Psykiater Harald Reppesgaard, som nå jobber spesielt med personlighetsforstyrrelser, trekker fram Quick-saken:- Jeg har det alltid i bakhodet når vi får flere alvorlige saker på kort tid: Jeg frykter en bølge av lignende saker. Og ettersom den ene saken etter den andre ruller fram, kan en drapssak som får mye oppmerksomhet være den siste dråpen som får forstyrrede mennesker til å gjøre noe lignende, sier han.Reppesgaard forteller at personer som er antisosiale eller har en annen personlighetsforstyrrelse ofte er svært opptatte av alvorlige kriminalsaker. Og de blir ofte påvirket av alt de leser, ser og hører.- Da er det fare for det jeg vil kalle Quick-effekten. Ved å begå en kriminell handling som skaper mye oppmerksomhet, gjør man seg interessant. Man vet noe ingen andre vet, og får derfor mye oppmerksomhet. Dette kan gi en viss storhetsfølelse, sier Reppesgaard.- Det er en syk måte å bygge opp en slags selvfølelse og et selvbilde på, sier psykiateren til Dagbladet.no. Lærer i mediene

Forsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen i Oslo vil ikke spekulere i om det er en sammenheng mellom drapene i Kristiansand og Smøla. Men hun poengterer at media kan være en kilde for kunnskap om vold.- Gjennom studier om ungdom og vold, vet man at personer i visse miljøer bruker media for opphenting av kunnskap om vold. Et eksempel er kampsportfilmer, sier Bjørnebekk som ikke vil bruke ordet smitteffekt når det gjelder medias virkninger i drapssaker.- Men man kan snakke om en læringseffekt, der personer i en situasjon finner ledetråder som i sin tur kan utløse en handlingsrekke. Skulle det vært noen smitteeffekt, ville det slått ned uten noen form for kontroll. Læringseffekten går på selektiv påvirkning der man bevisst søker seg til voldelige medier, sier Bjørnebekk.Bjørnebekk kan ikke svare på om det har vært såkalte copycat-drap i Norge, men hun kjenner til at dette har forekommet i Australia. Der skal et drap ha vært direkte inspirert av filmen «Natural Born Killers»Medierådgiver ved Politihøgskolen og tidligere KRIPOS-etterforsker, Kittil Flåterud, kjenner ikke til at det er begått drap direkte inspirert av andre drap her i landet.- De sakene jeg har jobbet med, har vært separate hendelser. Men en kan ikke avvise noen smitteeffekt, sier Flåterud til Fædrelandsvennen. ALEXANDER NUPEN