MARNARDAL: -Vi kommer aldri til å la noen andre få kloa i gården. Den betyr så mye for oss. Da tar vi heller ut separasjon og bor hver for oss, sier Wenche Fredriksson til Fædrelandsvennen.Med femten mot seks stemmer avslo kommunestyret i Marnardal i går søknaden om fritak fra bo— og driveplikten på slektsgården på Bruskeland. Det betyr at familien Fredriksson må flytte til bruket, som ligger om lag seks kilometer fra Laudal, hvis de skal beholde det.- Vi gir ikke opp og vil klage saken inn for fylkeslandbruksstyret, og om nødvendig helt til Landbruksdepartementet. Dersom heller ikke det nytter, er siste utvei å ta ut separasjon. Jeg kan ikke ta barna bort fra deres faste miljø i Eydehavn. Jeg kan heller ikke selge gården som hele familien er svært knyttet til. Vi ser ingen annen løsning enn at jeg bor på gården og pendler til jobb og barna, mens mannen min blir boende i Eydehavn, fastslår Fredriksson.De har tre barn i skolealder og jobber begge i Eydehavn. Slektsgården har vært i familien til Wenche Fredriksson i flere generasjoner. Familien føler at kommunen forsøker å tvinge dem bort fra hjemmet og opp til den avsidesliggende heiegården i Marnardal. Det er mer enn 30 år siden det var fast bosetting på gården. Landbrukssjefen har slått fast at den er for liten til at noen kan leve bare av driften. Huset trenger også ombygging for å fungere som annet enn feriebolig.Politikerne som krever boplikt mener det er viktig for bygdas fremtid at det er bosetting på gårdene. I dag er mer enn halvparten av heiegårdene i kommunen fraflyttet og brukes kun som ferieboliger. Det er stor etterspørsel etter gårdsbruk i Marnardal, men bare ytterst få havner på det frie markedet. Av BIRGITTE KLÆKKEN