KRISTIANSAND: Det handlet om centimeter og milliliter, om grader og vinkler, om prosenter og prognoser.Det var ikke bare vanskelig å forstå. Det var barskt også. Selv om beskrivelsene fra de medisinsk sakkyndige er faglige, følelsesløse, kliniske — ja nesten sterile.«FIGUR NR. 47», sier førsteamanuensis dr. med. Kari Ormstad. For alt jeg vet, ser hun bare en figur på lysarket. Jeg mener ikke å si at hun er ufølsom, kald eller kynisk. Sannsynligvis bare såkalt profesjonell. Hun er spesialist på døde mennesker, med spisskompetanse på drepte og mishandlede kvinners underliv. Jeg forstår det er nødvendig å skape en faglig distanse, å nøytralisere følelsene.Jeg ser ikke noen «Figur nr. 47» på lerretet. Jeg ser ei lita, naken jente. Hun er død, har gulblek hud og synlige tegn på mishandling. Da bildet ble tatt den 23. mai i fjor, feiret jeg min egen bursdag - sammen med mine jenter. Hun på bildet lå på patologenes stålbenk ved Rettsmedisinsk institutt i Oslo. Seks dager før løp hun i 17.-mai tog - og trodde at hun hadde livet foran seg.DET VAR selvfølgelig en påkjenning å høre på patologens beskrivelse av undersøkelser, funn og prøver. Likevel, syntes jeg, langt lettere enn tirsdag i forrige uke - da Jan Helge Andersen forklarte seg om de samme overgrepene og knivstikkene.De to jentenes mødre må ha følt annerledes enn jeg. De klarte tirsdagens voldsomme påkjenning. Men i går meldte de pass. Klara Sløgedal og Ada Sofie Austegard forlot rettssalen sammen. To tomme stoler. Et slags tragediens monument. Et vitnesbyrd om at selv sterke kvinner har sine grenser.JEG TROR forklaringen på at vi reagerer forskjellig, mødrene og jeg, ligger i setting og språkbruk. Den tiltalte Jan Helge Andersen fortalte om møtestedet, omstendighetene, ugjerningene og jentene. Han snakket uten synlige følelser. Men vi «så» jentene. Små mennesker. Gjenkjennelige, påtrengende tilstedeværende - i et scenario hinsides de flestes fantasi. Det gjorde det så sterkt for meg. Og ganske sikkert uendelig mye sterkere for mødrene.I patologenes redegjørelse var ikke jentene tilstedeværende. De var figurer på bilder, nummerert fra 1 til 52. De var ikke lenger små jentekropper, de var avsjelede legemer. Tragedien er og blir komplett ubegripelig. Men for meg gjorde spesialistenes saklighet og distanse dagen enklere enn forrige tirsdag.MØDRENE GIKK. Det som gjorde det lettere for meg, ble for tung bør for Klara og Ada Sofie. Det ble for klinisk og distansert, tror jeg, nesten forretningsmessig. «Figur nr. 47» og de 51 andre fotografiene var ikke jentene som de nå bare har i sine hjerter.* * *Spesialister, som dem i barnedrapssaken i går, har mange kjennetegn. Et av dem er, at jo større kunnskap de har, dess mindre bombastiske blir de.«Jan Helge Andersens forklaring er forenlig med mine observasjoner», sa professor dr. med. Torleiv Rognum. Han snakker ikke om sannhet og løgn, om svart eller hvitt. Han og kollegene har et så høyt presisjonsnivå, at det avspeiler seg i språket.- Som naturvitenskapsmenneske kan jeg ikke uttale meg om sannsynlighet. Sannsynlighet er statistikk og må kunne tallfestes. Det kan ikke jeg. Jeg vil heller si det er en rimelig forklaring, sa kollega Ormstad.BÅDE ROGNUM og Ormstad er dr. med. Doktor eller lege, på godt norsk. De jobber ved Rettsmedisinsk institutt, så vidt jeg forstår er patologi en vesentlig del av deres daglige virke. I klartekst betyr det at de lever et yrkesliv blant døde mennesker - de aller fleste omkommet under mystiske eller tragiske omstendigheter.At leger spesialiserer seg skal verden være glad for. At noen blir nevrokirurger, kreftspesialister eller hjertetransplantatorer er til å begripe.Men patologer?DE SOM UANFEKTET konsentrerer seg om dødbringende knivstikk, kuler og sleggeslag - pluss spor av all verdens seksuelle avvik og overgrep. Det skjønner ikke jeg, som får hjertebank av å kjøre forbi en trafikkdrept katt.Men jeg forstår at vi trenger Rognum'er og Ormstad'er. Fordi de er en viktig del av rettssikkerheten vår.Dessuten kan patologer - paradoksalt nok - redde liv. Ikke sine «pasienters». Men patologene kan berge en tiltalt fra justismord.Eller besegle hans skjebne.