GRIMSTAD: — Selvsagt er ikke dette en homogen utstilling siden den omfatter bilder jeg har laget fra jeg var 18 og fram til i dag, sier Marianne Hamsun og insisterer på at det ikke er trykkfeil i kunstforeningens pressemelding; hun er virkelig 75 år.På utstillingen i Grimstad har hun med cirka 60 arbeider; malerier, collage, tegninger, og en del reproduksjoner av verk hvor originalene ikke har vært tilgjengelige.- Jeg begynte tidlig å tegne, og tegnet ved enhver anledning. Min lærer på folkeskolen sa i ettertid at hun skjønte at jeg kom til å gå den veien. Jeg ble elev ved Kunst- og håndverksskolen 18 år gammel og hadde Carl von Hanno og Per Krogh som lærere, forteller kunstneren.- De eldste bildene på utstillingen er fra denne perioden. Det er blant annet to kopier fra Apokalypse av D»rer, og et ufullendt selvportrett malt i olje. Selvportrettet ble forresten solgt til kunstneren Willi Midelfart. Da Midelfart døde for noen år siden testamenterte han det til meg, slik at jeg nå har fått det tilbake.Marianne-skikkelsen

På veggene i stuen på Sørvika henger mange malerier, blant annet et bilde som uten tvil er malt av Henrik Sørensen. Motivet er en kvinne; hans klassiske Marianne-skikkelse. «Marianne» går igjen i flere av hans kjente malerier og viser seg å være nettopp Marianne Hamsun. Men hun understreker at bildet på veggen dessverre er en svært nøyaktig kopi malt av henne selv. Originalen ble solgt da hun og hennes mann, Tore Hamsun, kjøpte sitt sted på Gran Canaria, hvor Marianne Hamsun fortsatt tilbringer vinterhalvåret.- I 1946, da jeg gikk på Kunst- og håndverksskolen var vi på omvisning på Henrik Sørensens atelier i tårnet på Rådhuset. Da oppdaget Sørensen meg. Jeg var hans modell i flere år. På den måten tjente jeg penger til studiene og lærte mye av å følge hans arbeid. Kontakten med Henrik Sørensen var avgjørende for min utvikling som kunstner. Han holdt nesten på å adoptere meg. Da han så mitt selvportrett, som nå henger på utstillingen i Grimstad, sa han: «Stopp, stopp, ikke mal mer!». I 1958 da vi og Anders C. Svartstad stilte ut under samme tak, sa Sørensen at han gjerne hadde gitt hele sin utstilling for å ha malt det bildet, men det vil jeg helst ikke du skriver, det kan virke som skryt, sier Marianne Hamsun.Kunstnerliv og familieliv

I 1953, samme år som hun debuterte på Høstutstillingen, giftet Marianne seg med maleren Tore Hamsun, sønn av Knut Hamsun. Marianne og Tore Hamsun hadde vært gift i 42 år da Tore Hamsun omkom etter en bilulykke i Spania.- Vi hadde et flott samarbeid. Tore var først og fremst maler selv om han også var forfatter. Jeg traff min mann åtte år etter krigen. Da var det fortsatt turbulente tider, men jeg giftet meg med Tore, ikke med politikken. De blir visst aldri ferdige med det der, forresten. Det har vært så mange løgner og grove misforståelser. Jeg så hvordan det gikk inn på Tore, men han var heldigvis en sindig mann og trenet i å bli plaget.To barn fikk Marianne og Tore Hamsun. Torgeir ble født i 55 og er fotograf. Regine ble født i 62; hun er maler. Marianne Hamsun tok sitt ansvar som mor på alvor og det ble mindre tid til kunsten, selv om hun arbeidet med sitt fag hele tiden.- Dette med hjem og barn er én av grunnene til at det er færre kjente kvinnelige kunstnere, sier hun, men har aldri angret på sitt valg.Krevende portretter

— Jeg begynte med portretter av ren og skjær nødvendighet. Hamsun-familien var nedsyltet i gjeld. Jeg byttet til meg saker vi trengte, for eksempel den stolen du sitter på.Marianne Hamsun er en anerkjent portrettmaler og har malt mange kjente kulturpersonligheter. Blant annet Henrik Sørensen, Fartein Valen, P¿r Lagerkvist, daværende kronprinsesse Sonja, Liv Ullmann og Knut Tvedt, som den gang var direktør i TONO. Det siste portrettet er lånt inn.- Det å male portretter er noe av det vanskeligste som finnes. Det har tatt nerver, søvn og krefter. Det skal være en likhet, man skal få fram personligheten og hemmelighetene.- Jeg er imidlertid svært streng med meg selv og har ødelagt enormt mye. For eksempel da jeg malte skuespiller August Oddvar som Julius Cæsar var jeg så misfornøyd at jeg bare malte over. Det ble aldri noe. Mitt motto er at en ting blir aldri god nok.Marianne Hamsun sier at dette blir hennes siste separatutstilling; det er et for stort løft. Men hun siterer Henrik Sørensen og sier at hvis verden består og hun lever og beholder helsa så har hun tenkt å fortsette å arbeide, men ikke med portretter. Ellers leser hun mye og hører på musikk.- Jeg er takknemlig for hver dag jeg får, og tar ikke én dag for gitt.