Vi møter deg ofte, Bjarne. Det kan være på butikken, på Høllebrygga eller andre steder i Søgne. Mange av oss tenker en del år tilbake i tiden når vi ser deg. Selv om du den gang ikke var en offisielle lensmannen — det var jo Koland - så var du i våre øyne LENSMANN. Vi husker deg fra den gang det var dansefester på Fritun og Heimklang. Du var der i full uniform og «skulle passe på oss». Vi hadde respekt for deg. Du kunne virkelig «ta oss». Var vi for «umulige», så kunne du kjøre oss langt av gårde, sette oss av med beskjed: «Gå heim med dæ.» Du tålte mye av oss som den gang var ungdommer. Sint kunne du bli, men det lå sjelden dypt. Virkelig sint ble du kun hvis du merket at vi ertet deg, eller når du så deg nødt til å kjøre «noen langt av gårde» og så var de tilbake på dansefesten innen du rakk å returnere. Da var du virkelig sint. Vi kan også huske hendelser som at «Nå må du sette bilen ifra deg, dette he du ikkje lov til» eller «kan ikkje du sei te sønnen din at han ikkje må kjøyre så mye på mopeden, han æ jo ikkje gamal nok». Alle i Søgne og de omkringliggende bygder visste hvem «Snusen» var. Sjelden var navnet brukt i negativ sammenheng, men alle visste at du kunne være knalltøff når det var nødvendig, men du var skvær og rettferdig. Å kjøre noen til kammeret i byen for ungdommelige spillopper, var siste utvei. Du prøvde å «få vett i hauet på oss» på din måte. Og i de aller, aller, aller fleste tilfeller klarte du det - på din måte. Du ble politiker og mangeårig ordfører i Søgne. Også den gang blåste det litt rundt deg, men det tålte du. Vi skal ikke dvele for mye ved politikken, men kun si at en del av oss skjønte at om du var en «gribb», så fantes det også «kvinnelige gribber på den andre siden av bordet», innen ditt eget parti. Nok om det. Du er blitt alene, Bjarne. Vi var mange som ble sjokkert da vi hørte om det. Og vi var mange som hadde deg i tankene da. Du er også blitt eldre, Bjarne. Men det er jo livets gang. Ennå kjører du rundt, selv om «du strir litt med å komme fra bilen og inn i butikken». Det er absolutt ikke som den gang du eltet oss to runder rundt Fritun før du fakket oss.Helt til slutt, Bjarne: Det er en av bygdas tidligere «verstinger» som har tatt initiativet til dette brevet. Mange har sluttet seg til det. Med andre ord: Vi er en del 45-55-åringer som i dag takker deg for at du fikk «banket litt vett inn i hauet på oss» den gang vi var unge. Vi ønsker deg en riktig god jul. Hilsen Noen som ble glad i deg