KRISTIANSAND: — Jeg føler meg svært dårlig behandlet av Spesialenheten. Det er en påkjenning å bli anmeldt til Spesialenheten, uansett om man er sikker og føler man har gjort en god jobb i den aktuelle saken. Faktisk kan det i perioder ut over jobben når en vet at noen skal gå en etter i sømmene i en konkret sak, sier Loyd Larsen.
Han har jobbet som politibetjent i Aust-Agder, men hører nå til felles kriminalenhet i Kristiansand.
Dratt ut av bil
— Det er ikke uvanlig at folk bevisst anmelder politifolk til Spesialenheten. Jeg har selv blitt det flere ganger. I noen saker har jeg også fått høre fra anmelder at de ikke trodde det ville bli avdekket noe straffbart forhold, men «jeg visste det ville bli ubehagelig for deg», forteller Larsen.
I november 2004 anmeldte en kvinne Larsen for unødig maktmisbruk under en pågripelse i en narkotikaaksjon i Risør. Kvinnen nektet å gå ut av en bil, og hun ble dratt ut av bilen av politibetjenten.
Både kvinnen, et politivitne og Larsen selv ble avhørt av Spesialenhetens folk på nyåret 2005. Så ble saken forlagt og dukket ikke opp igjen før over to år var gått. Saken ble henlagt som «intet straffbart forhold anses bevist». Et mulig straffansvar var i mellomtiden foreldet etter to år.
Sterkt kritisk
— Dette er sterkt kritikkverdig. Selv om polititjenestemenn skal tåle mye, er det grenser. Å gå i det uvisse i over to og et halvt år, er unødig belastende, sier kriminalsjef Arne Pedersen i Agder politidistrikt.
— Vi har også erfaring med at saker hvor det ikke blir satt i gang etterforskning av polititjenestemenn, ikke blir gitt beskjed om dette før det er gått opp til halvannet år. Det er helt uholdbart, sier Pedersen.
Han etterlyser også en praksis i Spesialenheten hvor rene sjikaneanmeldelser fra kriminelle prioriteres og i sterkere grad kjapt siles bort.
I saken med Larsen konkluderer Spesialenheten med at hans handling overfor kvinnen ikke overskred grensen for lovlig maktanvendelse i pågripelse i en narkotikaaksjon.