KRISTIANSAND: — Dette har forandret meg veldig. Jeg er mer nervøs, stoler ikke på folk som før. Det gikk over et år før jeg kunne innlede et forhold til en mann igjen.

Den vevre kvinnen i 30-årene forklarte seg i går som den første av fire fornærmede i den alvorlige voldtektssaken mot en 51-åring. Det var tøft for kvinnen fra Kristiansand-regionen å møte i retten. Hun klarte det med tårer og cleenex.

Tilfeldig ble hun satt i kontakt med den mannen. Han trengte sjåfør og sekretær da han skulle bygge opp et firma som hadde gått nedenom. Etter et par møtet skjønte kvinnen at mannen med amfetaminforbruket ikke var rett arbeidsgiver for henne. Men da hun fortalte ham det på 51-åringens gård i Lillesand, startet dramaet:

— «Du kommer ikke ut herfra», sa han og låste døra. Han truet med at han hadde ødelagt andre jenter og sa han skulle hente ungene mine hvis jeg ikke gjorde som han ville med sex. Han spratt opp med ei jernstang og fløy mot meg med sinne og nevene løftet, så jeg skjønte hvilken type dette var, fortalte kvinnen i retten.

Hun fortalte også at tiltalte laget en sprøyte med amfetamin, holdt henne fast, bandt henne og satte sprøyten i armen hennes.

Mange voldtekter

Så startet et sexkjør gjennom to døgn hun så vidt orket å snakke om. Hun kunne ikke angi hvor mange ganger hun ble voldtatt, sa bare «mange».

— Han fortalte at han hadde undersøkt om meg og visste at jeg ikke var ei flyfille. Derfor mente han at han ikke trengte å bruke kondom, fortalte hun gråtkvalt.

Tiltalte tvang henne til å svelge amfetamin to-tre ganger i løpet av de to døgnene. Han knuste også mobiltelefonen hennes da det kom inn en melding på den.

— Jeg så bare stjerner og krystaller, sa kvinnen.

— Jeg tenkte bare på ungene. Før eller seinere måtte han slippe meg ut. Jeg måtte gjøre alle mulige sexting. Han sa han kom aldri til å slippe meg - han likte meg for godt, forklarte kvinnen.

Først to døgn etter slapp tiltalte kvinnen ut.

Orket ikke anmelde

Aktor, Stina Sveier Nielsen, spurte hvorfor hun ikke anmeldte forholdet før en kamerat gjorde det for henne tre måneder senere.

— Jeg klarte det bare ikke. Det var håpløst, jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg var et nervevrak. Torte ikke si det til samboeren min gjennom 14 år. Jeg flyttet ut og han overtok det daglige ansvaret for de to yngste barna. Og så var jeg så redd at tiltalte skulle komme etter meg.

En uke etter overgrepene dro hun sammen med en gjeng tilbake for å hente minnebrikken fra videokameraet til tiltalte.

— Jeg visste at han hadde filmet meg. Jeg tok minnebrikken, og kameraten min ødela den. Han mente det var for fornedrende, forklarte kvinnen.

Nå har hun psykiatrisk sykepleier som hjelper henne. Men stadig kommer minnene tilbake. Hun lever med frykten, men håper å få lagt det bak seg.

— Jeg vil leve et normalt liv igjen, sa hun.