Denne uka tar 29 år gamle Agnete Brunsvik Fredriksen doktorgraden på vaksinen vaccibodies ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.
– Vaksinen er foreløpig bare testet på mus. I 80 prosent av tilfellene beskyttet den musene mot lymfekreft og beinmargskreft, som vi har konsentrert oss om foreløpig, sier doktoranden til NTB.
Vaksinen danner en effektiv immunrespons i kroppen mot kreftformene den er testet på.
Proteiner
I de fleste tilfeller er det vanskelig å skille kreftceller fra friske celler. Derfor er det ikke lett å gi en effektiv behandling som ikke også dreper de friske cellene i kroppen. Men enkelte typer kreftceller lager noen unike proteiner på overflaten. Fredriksen har utnyttet dette i sitt arbeid for å utvikle den nye vaksinen.
Genet for det kreftspesifikke proteinet hentes ut fra pasientens kreftceller og settes inn i vaksinen. Vaksinen har to «armer» som tiltrekker seg de rette cellene og sikrer at det kreftspesifikke proteinet blir tatt opp og vist fram til andre immunceller som blir aktivert. Vaksinen bidrar dermed til å stimulere immunforsvaret.
5-10 år
– Det vil sikkert ta mellom 5 og 10 år før vaksinen er ferdig til massebruk. Vi starter med lymfekreft og beinmargskreft, men vi har allerede begynt forsøk på mus for å utvikle en vaksine mot hiv, influensa og prostatakreft etter de samme prinsippene, sier Fredriksen.
Hun tror det kan være mulig at det blir gjort kliniske forsøk på mennesker også på disse sykdommene før prosjektet med lymfekreft er ferdig.
Fredriksen har utviklet vaksinen i samarbeid med to professorer som har vært hennes veiledere i arbeidet. Hun har brukt 5 år på doktoravhandlingen. (©NTB)