KRISTIANSAND: I går kalte domkantor i Kristiansand domkirke, Andrew Wilder, den moderne lovsangen i norske frikirker for en "himmelvendt og fjern livsstil". Han tviler på at man finner ekte gudsopplevelser lovsangen, som han mener er "en måte å tilfredsstille de unges trang til fest og rus".

— Jeg synes det er litt artig med dette rusaspektet, sier " lovsangsgeneral" Per Søetorp, bosatt i Kristiansand. Han er tilknyttet frikirkelige miljøer i byen, har gitt ut en rekke lovsangsplater og er mangeårig lovsangsleder i menigheter som Oslo Kristne Senter og Salemkirken i Oslo.

Søetorp ler litt av hele rus-sammenligningen, og så siterer han Bibelen:

"Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden og syng sammen, la salmer, hymner og åndelige sanger lyde! Syng og spill av hjertet for Herren. Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn."

— Bibelen snakker jo om å bli full på noe annet enn vin. Tilbedelse og lovsang er en intim kontakt med Gud, det er en direkte henvendelse til Gud i stedet for bare å synge om , sier Søetorp.

Følelser

Han mener domkantor Wilders uttalelser bunner i en misforståelse om hva lovsang egentlig er.

— Lovsang og tilbedelse er en måte å oppleve kontakt med Gud på, en vekselkommunikasjon. Gud responderer med sitt nærvær, det er klart man blir "rusa" på det.

Søetorp synes det blir underlig av Wilder og Per Lønning å rette så sterk kritikk mot selve formen tilbedelsen foregår på.

- Det er jo ikke sånn at vi lider under at det er for mye følelser og show i norsk kristenhet, det er vel heller litt for lite. Dette er den berømte norske nisselua som trekkes ned over ørene igjen, sier Søetorp.

Mest bekymret er han på vegne av alle de unge som han mener rammes av kritikken.

— Her møtes tusenvis av undgom hver uke over hele landet, og så skal man få høre at vi er ikke ærlige og at dette ikke holder mål litterært? Hvis du er kristen, kan du ikke da heller takke for at noen faktisk søker Herren og får seg til å stå med hendene i været og synge lovsanger?

Formen ikke hellig

Søetorp synes kritikken kommer fra et svært teoretisk ståsted, langt fra virkeligheten i norske kirkebenker.

— Det er et betimelig spørsmål at lovsang kan oppleves som platt og kjedelig og stereotypt. Selvsagt skjer det med lovsang som alle andre former og sjangere.

— Det nytter ikke å stille opp et lovsangskor i en menighet der forkynnelsen og troen er død. Det blir som å bade med sokkene på.

Han advarer mot å fokusere på formen tilbedelsen foregår i.

— Man kan jo stå rett opp og ned og synge gregoriansk tilbedelse, og Gud er i det. Men vi må ikke gjøre formen til noe hellig, da går det galt. Da kan til og med lovsang bli feil som form.

— Og da er det ikke Gud man ruser seg på?

— Nei, og hvis Wilder med rus mener følelser og emosjoner av kun sjelisk art, og ikke åndelig, er jeg like mye i mot det som ham.

— Hva hører du på av musikk, da?

— Jeg hører ikke så mye på musikk, jeg synger nok mest selv. Men setter jeg på en CD, går det gjerne i jazz og melankolsk musikk. Lovsang er ikke en slags Mozart jeg har i bilen, når jeg lovsynger, gjør jeg det i en tilbedelsessetting.

Søetorp mener gudslivet har en ekte og åndelig beruselse å by på.

— Jeg er snart 50 år, og mer rusa enn noen gang når jeg tilber og lovsynger Gud, sier Søetorp.