KRISTIANSAND: Det viser en omfattende evalueringsrapport om de 20 institusjonene som driver allmennlærerutdanning her i landet.

Nesna var i andre enden av skalaen med 3,9 prosent, mens landsgjennomsnittet var 11 prosent.

Høyskolene i Agder og Nesna var på hver sin side av strykskalaen også i 2004, ifølge Database for statistikk om høyere utdanning. Da var strykprosenten i Agder hele 25,4, mens landsgjennomsnittet var 10,6 prosent. I Nesna var tallet 3,3 prosent.

Høgskolen i Agder har generelt dårlige karakterer og høy strykprosent i fagene i allmennlærerutdanningen.

Strykprosenten behøver ikke si noe om utdanningens kvalitet, sier lederen av evalueringskomiteen Sven-Erik Hansén, professor ved Åbo Akademi.

– Lærerutdanningene i Finnmark og Nesna har lavest strykprosent, og har samtidig problemer med å få nok studenter. En forklaring kan være at skolene ikke har råd til å avstå fra studenter, og derfor lar være å stryke dem. Små miljøer kan dessuten ha andre måter å veilede studentene ut av studiet på enn ved å stryke dem, sier Hansén til NTB.

Andre del

Hansén har ledet en komité nedsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) som onsdag la fram andre del av evalueringen av lærerutdanningen. Komiteen går blant annet igjennom institusjonenes organisering og profil, søkertall og opptakskrav, karaktergjennomsnitt, strykprosent og lærerutdannernes kompetanse. Komiteen har intervjuet ansatte, studenter og øvingslærere, og påpeker svakheter og sterke sider ved de enkelte utdanningene.

Også lærerutdanningene i Tromsø (14,8) og Sør-Trøndelag (14,8) hadde høy strykprosent i 2005, mens Finnmark (5,1) og Vestfold (5,4) hadde lav.

Det er ikke slik at skolene med lavest strykprosent har høyest gjennomsnittskarakter. Høyest gjennomsnittskarakter var det ved lærerutdanningen i Sør-Trøndelag med 3,75, mens Vestfold og Bergen hadde 3,56. Landsgjennomsnitt var 3,36. Høgskulen i Volda lå lavest med en gjennomsnittskarakter på 3, Norsk lærarakademi hadde 3,03 og Buskerud og Nord-Trøndelag 3,08. Karaktersnitt er beregnet ved at beste karakter A får tallverdien 5, B får 4, C får 3, D får 2 og E 1. Strykkarakteren F inngår ikke i gjennomsnittskarakteren.

Uklare kriterier

Komiteen bemerker at det er uklare kriterier for karaktersettingen ved flere av skolene. Samme karakter gir ikke nødvendigvis uttrykk for samme kunnskapsnivå.

– En del institusjoner har en tendens til å gi svært gode karakterer, for eksempel dobbelt så mange B som D. 40 prosent av studentene får A eller B ved flere høyskoler, sier Sven-Erik Hansén.

Han advarer derfor mot å trekke for vidtgående konklusjoner av karakterstatistikken.

Forskningsbasert

Nesten ingen norske lærerstudenter stryker i praksisdelen av utdanningen.

Det forklares med at studenter veiledes ut av utdanningen eller slutter etter eget ønske, men også med at øvingslærerne er usikre og beskriver det som en stor psykologisk belastning å stryke studenter som er kommet langt i studiet.

Komitéleder Hansén er fra Finland som stadig blir trukket fram som en utdanningspolitisk suksess.

– Den største forskjellen mellom norsk og finsk lærerutdanning er at den finske lærerutdanningen er fullstendig integrert i universitetsutdanningen. Forskningsarbeidet er også mye tydeligere framme i finsk utdanning. Alle studentene får forskningsmetodisk trening ved å skrive større oppgaver under studiet, sier han.