Når vi kommer inn i Mother India fra vintermørket i Kristiansand er det som å komme inn i en annen verden, Saritas verden.Gründeren Sarita Sehjpal (39) tar imot med et stort smil, og går i gang med å lage et par typisk indiske retter til oss. Hun er daglig leder på restauranten, som var den første indiske restauranten på Sørlandet da den åpnet i 1995. Dessuten har hun grunnlagt ferdigmatbedriften «Taste of India» sammen med sin bror og fetter. De leverer indisk mat til store deler av landet. Bare BEGYNNELSEN.

— Jeg hadde lyst til å gjøre noe stort, men jeg visste ikke hva. Dette er bare begynnelsen. Vi skal bli størst på indisk mat i Skandinavia, slår gründeren fast.Sarita er en kvinne som blir sett. Hun er fargerik, arbeidsom og får til det hun har bestemt seg for. I perioder jobber hun 16 timer i døgnet.- Jeg lager mye mat. Før dere kom, har jeg laget 200 kg sterk kyllingrett som skal til Oslo i morgen, sier Sarita mens hun gjør i stand indisk basmatiris til oss.- Risen skal fosskoke, og du må ikke røre i gryta, da ødelegger du risen, advarer hun. Indisk ris skal være løs, slik at du kan telle ett og ett korn. STEKER KRYDDER.

— Hemmeligheten med indisk mat er når i prosessen vi tilsetter ingrediensene. Ved å steke krydderet litt får det en helt annen smak, sier hun og drysser krydder i stekepannen. På benken står krukker med gurkemeie, grovmalt chili og finmalt, sterk chili. Her er husets egen garam masala, som består av 20 forskjellige krydder. Blandingen er hemmelig. Og så er det svart kardemomme, laurbærblad, kanelbark og fennikel.Hun lager «Lam korma», med krydret basmatiris.Selv er hun vegetarianer light, spiser kylling, men ikke rødt kjøtt. Det blir for tungt i magen for damen, som er på farten det meste av døgnet. Fem ANSATTE.

Som produksjonssjef i «Taste of India» har hun selvfølgelig ansvar for at produksjonen av ferdigmat går som den skal. Det er fem ansatte, inkludert henne, i lokalene på Hellemyr, som leverer store mengder indisk ferdigmat og snacks til butikker, bedrifter og storkiosker. Hun skal også utvikle nye retter. Det siste er wraps med indisk fyll. Om kvelden går turen til restauranten Mother India, der hun kler seg om i sari og tar imot husets gjester. Hun kjenner 80 prosent av dem.- Og så har æ barn au, sier hun på kav kristiansandsk. En gutt og ei jente, på henholdsvis 16 ½ og 10 ½ år. KARATE.

Som yrkesaktive kvinner flest, har hun dårlig samvittighet for at hun ikke er så mye hjemme sammen med barna. For å ta igjen, er hun sammen med begge barna på karate.- Jeg er ikke flink, jeg hater å slå folk. Jeg har grønt belte og skal opp til lilla belte til jul. Så kan man jo bare lure på når damen sover?- Så lenge jeg har det gøy og ser resultater, så får jeg energi, sier Sarita og påstår at hun trenger mye søvn.- Jeg har vært heldig, men det har vært mye arbeid og viljestyrke, og en god porsjon galskap. Hun trives i medias søkelys og synes det er gøy å vise fram det hun har gjort. - Det er viktig for meg å gi signaler om at folk som kommer fra andre land ikke er farlige, sier hun alvorlig. Skape ting.

— Jeg liker å skape ting. Jeg får et ekstra kick når jeg ser hva vi har fått til. Jeg tar ikke all æren selv, min bror Raj og min fetter Samir i Oslo er også med på dette.Vi startet med to tomme hender, uten penger og uten lokale. Vi er meget ydmyke. Jeg har alltid trodd på Gud, og jeg tror mer og mer på ham. Hadde jeg ikke hatt han der oppe med på laget, kunne jeg vært så flink jeg ville, det hadde ikke hjulpet. I alt vi gjør, må vi ha hans velsignelse, sier Sarita.- Jeg ber mye, takker for alt han har gitt meg.- Hvem er din Gud? En HØYERE makt.

— Jeg sier ikke min Gud og din Gud. Jeg har hatt kristendomsundervisning på skolen og hinduistiske tradisjoner hjemme. Jeg leste Bibelen, og jo mer jeg leste, forsto jeg at det handler om det samme. Jeg tror på en høyere makt som styrer oss. Mitt manuskript er skrevet på forhånd, jeg følger den rolle jeg er tiltenkt. Det hjelper godt når jeg ikke får til ting, sier Sarita.Samtidig har hun begge beina godt plantet på jorda, og innrømmer at hun er arbeidsnarkoman. Det er blitt en livsstil. Men det er ikke alt hun prøver seg på som lykkes, som for eksempel med flyselskapet Finnair.- De har rute til India. Vi har tro på oss selv og dro inn til dem med vår indiske mat. De tok godt imot oss, men de valgte et stort konsern i India, sier Sarita med en stor latter. Men hun lar seg ikke stoppe, denne indisk-norske kvinnen som kaller seg selv et blandingsprodukt. Sarita har nok fått med seg det beste av både norsk og indisk kvinnekultur. Hun har tro på sterke kvinner. Tekst: Bjørg Bøebjorg.boe@fvn.no - 38 11 30 00