KRISTIANSAND: Øien var tiltalt fordi han etter påtalemyndighetens oppfatning mandag 10. november 2008 kl. 18.30 i Paulen på Flekkerøya i Kristiansand unnlot i tilstrekkelig grad å forebygge og/eller avverge at hans hund av rasen Grand Danois kom seg løs fra halsbånd/-reim og gikk til angrep på en annen hund av rasen Dachs ved å løpe bort til denne, legge den i bakken ved hjelp av frembeina og bite den, slik at Dachsen Luke ble påført bittskader som måtte syes med til sammen 5 sting».

Knurret mot hverandre

Retten har frifunnet Øien fordi det ikke foreligger subjektiv skyld, noe som er en forutsetning for å bli dømt. Øien var ute på tur sammen med to kamerater og de hadde tre hunder meg seg.

Retten har lagt til grunn at Odin og Luke ved flere tidligere anledninger har knurret mot hverandre. «De har ikke tidligere møtt hverandre på tur, men knurringen har skjedd når Luke har gått tur forbi tiltaltes eiendom.

Uvenneskap

Tiltalte har forklart at han mente det var en viss uvennskap mellom disse hunder uten at han kunne redegjøre nærmere for årsaken til dette. Når Odin og Luke var vel 10-15 meter fra hverandre begynte Odin å lage først en form for ”brumling” en knurrelyd. Bakken som holdt Odin, skiftet da grep for å holde Odin strammere, Odin gjorde to byks”, ved det siste bykset kom han seg løs.

Retten legger til grunn at hunden kom seg løs fordi Bakken tok grep for nærme halsbåndet, slik at karabinkroken som holdt halsbåndet løsnet, uten at halsbåndet eller reima røk eller på annen måte ble ødelagt. Retten legger til grunn at selve halsbåndet og reim var av tilstrekkelig kvalitet og i forskriftsmessig stand.

Bet to ganger

Når Odin så kom seg løs, løp den mot Luke, la denne i bakken og holdt den nede med forpotene sine. Retten finner det videre utvilsomt at Odin bet Luke to ganger. Bittene var på hver flanke av hunden og måtte sys med til sammen fem sting. Det foreligger således et ”angrep” i medhold av hundelovens § 28 annet ledd. Retten har ved bevisvurderingen lagt vekt på vitneforklaringen til hundeeieren og den fremlagte erklæring fra dyrlege. Det objektive gjerningsinnhold er således oppfylt. Spørsmålet er om tiltalte har utvist subjektiv skyld, dvs i det minste uaktsomhet, som er skyldkravet etter hundeloven», heter det i rettens gjennomgang av saken.

«Retten finner at tiltalte som eier av hunden fortsatt er å anse som hundeholder i lovens forstand selv om hunden for turens skyld er overlatt til kameraten. Alt ansvar kan ikke fraskrives fra tiltaltes side selv om det er en annen som faktisk fører hunden. Det kan derimot ikke utledes av dette at tiltalte er ansvarlige for eventuelle uaktsomme handlinger kameraten gjør. Skal tiltalte domfelles, må det være på grunn av egen eventuelle uaktsomme handlinger. Å holde reima på en slik måte at den løsner fra halsbåndet, vil kunne anses som en uaktsom handling. Det er derimot på det rene at det ikke var tiltalte som holdt reima.

Uaktsomt

Retten finner det ikke uaktsomt å overlate hunden til kameraten. Han har lang erfaring med hunden. Han har hatt denne på flere turer alene opp igjennom årene. Han var godt kjent med hunden og hunden var kjent med han. Retten finner ikke at tiltalte hadde foranledning til å være skeptisk til å overlate hunden til kameraten».

Retten har funnet at tiltalte ikke kunne ha handlet annerledes for å avverge/stanse angrepet på dette tidspunkt og konklusjonen er derfor en frifinnelse.

Hundeeier Arild Bryne Øien skal senere møte i retten i forbindelse med et krav Justisdepartementet har reist mot ham om avlivning av hunden.