KRISTIANSAND: Mor til gutten de fire ungdommene angivelig ville snakke med, var fast bestemt på at noen samtale ikke kunne være hensikten da ungdommene kom til familiens hus.
– De hamret og dundret på døra uten å ringe på og skreik at sønnen vår måtte komme ut. De ropte at de skulle ta ham og drepe han. De knuste en rute og da ropte jeg på mannen min. Sønnen min så gjennom vinduet at de hadde pistol, og da sa jeg til mannen min at han måtte hente hagla. Mannen min gikk ut uten noen våpen, og da hørte jeg tre-fire skudd og trodde at de hadde skutt han. Det ble masse bråk. Da mannen min åpnet garasjeporten, stakk ungdommene av gårde.
— Jeg har aldri vært så redd før.Trodde ikke at noe slikt kunne skje i lille Spangereid. Det tok mange netter før jeg sov normalt igjen, sa Nina Skrøvje.
Da hun avsluttet sin vitneforklaring i tingretten torsdag formiddag henvendte hun seg til de tiltalte og håpet at alle kunne sette en strek over det som har skjedd, «fordi dere er jo på en måte venner».
Knut Skrøvje, far til gutten, sa at da han kom ut på gårdsplassen gav de uttrykk for at de ville ha tak i sønnen.
— Da jeg åpnet garasjeporten sa jeg at her skal det bli bråk. Da stakk de av gårde, sa Skrøvje.
— Jeg husker at det kom skudd og jeg så hvem som skjøt. Før skuddene falt hadde jeg ikke sett noe våpen, fortalte Skrøvje.
— Det var mye bråk med skuddene. Jeg visste der og da ikke hva slags våpen som ble brukt.
— Jeg hadde ikke noe inntrykk av at ungdommene kom for å prate, men de kom for å ta han med seg.
