SIRDAL: – Jeg har snakket med noen hytteeiere og velforeninger. De fleste er positive til frivillig løypeavgift, sier Laila Helleberg i Sirdal Grunneierlag til Stavanger Aftenblad .

Martin Larsen vil ikke gi noe råd på vegne av Sirdalsutvalget.

– Løypeavgift har ikke vært diskutert, sier han.

Helleberg også åpen for andre kreative forslag for å sikre best mulig skiløyper.

For nye hyttefelt er det inngått utbyggingsavtaler der grunneierne setter av inntil 80.000 kroner til fellestiltak per hytte eller leilighet. Men disse pengene går fortrinnsvis til investeringer.

– Noen har også tinglyst rett til å kreve inn løypeavgift. Men så langt er ikke denne retten brukt, presiserer Helleberg.

Vanlig på Geilo

Geilo har praktisert frivillige løypeavgifter i flere år.

– Innbetalingene økte da vi gikk over til å fakturere direkte til hytteområdene, sier utmarkstekniker Svein Eriksen i Hol kommune til Aftenbladet.

– Hva er satsene?

– De varierer fra 400 til 800 kroner året. Til mer perifere områder sender vi ut giroer uten beløp. Så kan folk betale det de synes er passende, sier han.

Ikke alt går til løypekjørerne. Grunneierne kan få inntil to kroner og 50 øre per løypemeter i kompensasjon.

Haster

I Sirdal haster det å få inn 1 million kroner utover kommunens bidrag nå i vinter.

– Hvis ikke næringen bidrar mer kan det bli redusert omfang og kvalitet på løypene, sier rådmann Kjell Arvid Berland.

Rådmannen kan vanskelig si noe generelt om enkeltvedtak som har kan ligge bak frustrasjonen.

Men grunneier Asta Lunde gir klar beskjed.

– Vi reagerer på måten grunneier Jofrid Sinnes er behandlet på, sier hun.

Asta vil ikke sperre for løypekjøring mellom Haugen og Kvæven.

– Tillatelsen gis ikke til kommunen, men direkte til løypekjøreren, presiserer hun.

Laila Helleberg bekrefter det hun kaller «manglende kommunikasjon». Selv luftet hun løypeavgift i et brev til kommunen i sommer uten å få svar.

Tvang

Torsdag skal formannskapet diskutere inngrepstillatelse etter Friluftsloven for å tvinge gjennom oppkjøring av Forsbergløypa og unngå omlegging av Degevassløypa.

Inngrepstillatelse er litt mildere tvang enn ekspropriasjon. Grunneieren beholder eiendomsretten, men kan ikke nekte bruer, klopper og kvisting.

Hovedløypenettet på 250 km er bakt inn i kommuneplanen. Men detaljert regulering med åpning for tvangsinnløsning av hver eneste meter løype mener rådmannen blir for voldsomt.