Om Try også er landets første bussjåfør som tar doktorgrad, vet han ikke. 53-åringen jobber fulltid for Nettbuss samtidig med forskningen. Doktorgradskontoret er et kott bak soverommet i rekkehuset på Hellemyr.
— Du trenger ikke være geni for å forstå at venner ser annerledes på hverandre enn hva fiender gjør. Men påvirker også vennskapene vårt forhold til religionene? Ser kristne annerledes på islam etter å ha møtt muslimer, og motsatt, spør Try.
- Gjør de det?
— Det varierer. Ei forsto plutselig at venninnen ikke gikk med hijab av radikale grunner, men fordi hun ville vise hva hun står for, omtrent som våre korssmykker. Jeg ser at flere mister frykten for hverandres religioner, men som forsker må jeg også være åpen for at det motsatte kan skje. Ei kvinne jeg har intervjuet mener hennes muslimske venninne er snill på tross av islam.
Han intervjuer mellom 10 og 15 vennepar nærgående om deres vennskap sett i i forhold til deresreligiøse ståsted og utvikling, og håper å fullføre doktorgraden på Misjonshøgskolen innen tre år.
Måtte kapitulere
Try er selv et vitne om at holdninger man står steilt på her på berget, kanskje ikke passer helt med virkeligheten når man kommer ut i den store verden. Som mange andre sørlandsungdommer, var Try radikal kristen i sin ungdom. Han var engasjert i Ungdom i Oppdrag og dro til Afrika for å misjonere blant muslimer.
— Jeg dro helt overbevist om at jeg hadde rett og at de trengte omvendelse til min tro. Nokså raskt måtte jeg kapitulere, sier Try.
Han var til sammen sju år i Afrika, i Tunisia, Niger og Mali. Han forteller om folk med hjertelag som praktiserte en religion preget av nestekjærlighet og ydmykhet. Han møtte milde, svært gudfryktige mennesker. I dag mener han det blir for enkelt å snakke om kun én vei til Gud, uten at det kommer i konflikt med tradisjonell kristen forståelse.
I Mali, hvor Try var misjonær for Frikirken, har de en tradisjon med å ta fremmede inn i familien.
— De visste jeg var der for å misjonere. Likevel fikk jeg deres families navn, og ble ønsket velkommen som en av dem.
Etterlyser åpenhet
Han mener mange inorsk kristenhet ikke har den åpenheten.
— I Norge hører jeg fremdeles frykten i kristne miljøer. Islam er ond. Muslimene vil ondt. De vil ta over verden, og så videre, sier Try.
Da Try kom hjem fra Afrika, sto dette å lese i lederen i medlemsbladet til Ungdom i Oppdrag, i 2004:
«De fleste muslimer har trodd på myten om islam som fredens religion. Etter 11. september er denne forestillingen raknet. Islamistenes raseri er krampetrekninger fra en døende religion».
— Der og da ble jeg inspirert til å ta et oppgjør med den ubegrunnede frykten og å fokusere på hva som skjer når vi blir kjent med hverandre, sier Try.
Siden har han holdt på. Han siterer en muslimsk kvinne: « Dere kristne skjønner ingenting, for dere spør bare om jeg er kristen eller muslim. Dere må se mennesket».
— Jeg møter kristne som fokuserer på Bin Laden og sier at muslimer er farlige fiender av vårt demokrati. Samtidig møter jeg muslimer som fokuserer på Behring Breivik og sier at kontakt med kristne kan være farlig.
— Det er noe med hva vi tar utgangspunkt i. Jeg ønsker å dokumentere hvordan vennskap på tvers av ulik tro helt konkret kan påvirke vår forståelse av egen og andres religion.