— Nå har jeg har vært hjemme siden november i 2012, og jeg venter enda et barn i oktober. Så da blir jeg en stund til, sier Monika Abusdal.
Hun er en av svært mange foreldre som mottar kontantstøtte, en stønad som nå er på 6000 kroner for familier med et barn mellom 13 og 18 måneder som selv tar omsorg for barnet og ikke bruker barnehagen. Nye tall viser at Vest-Agder har høyest andel barn med kontantstøtte i Norge. 61 prosent av ettåringene i Agder får kontantstøtte, ti prosent over landsgjennomsnittet. Regjerningen Stoltenberg fjernet kontantstøtten for toåringer i 2012, men Kristiansand kommune har et prøveprosjekt gående fram til august 2015. Prosjektet gir toårig kontantstøtte. Kun en liten gulrot, ifølge Abusdal.
(Artikkelen fortsetter under grafikken)
— Når jeg snart får et barn til, er kontantstøtten en liten bonus for ikke å sende eldstemann i barnehagen. Men det er ikke noe jeg tenker på, kontantstøtten er uansett ikke høy nok til å leve av. Støtten har i tillegg også vært praktisk da vi ikke før nylig fikk tilbud om barnehageplass, sier Abusdal.
Stadig flere får støtte
Tallene stammer fra en ny undersøkelse foretatt av Arbeids- og velferdsforvaltningen, Nav, som siden 2005 har kartlagt kontantstøtten i juni måned.
Resultatene viser klare geografiske forskjeller.
— Når vi ser på antall barn med kontantstøtte som andel av ettåringer per fylke, finner vi relativt store geografiske forskjeller. De fylkene med høyest andel barn med kontantstøtte var Vest-Agder med 61 prosent, Østfold med 59 prosent og Rogaland med 57 prosent. Lavest andel hadde Nord-Trøndelag, Nordland og Finnmark med henholdsvis 41, 39 og 38 prosent, skriver NAV i forbindelse med undersøkelsen.
I alt mottar 1233 barn i Vest-Agder kontantstøtte, mens tallet i Aust-Agder er på 615. På landsbasis har det blitt 3,2 prosent flere kontantstøttemottakere siden juni 2013, og totalt mottar 51 prosent av landets ettåringer kontantstøtte.
Flere tilbake i jobb
Kontantstøtten ble innført i 1998 som et virkemiddel for å gi foreldrene større valgfrihet ved å få støtte for å være hjemme med barna. Stønaden har vært omstridt, og da regjeringen Stoltenberg fjernet kontantstøtten for toåringer i 2012, var hovedargumentet at den virket negativt inn på mødres deltakelse i arbeidslivet. Satsene for barn mellom 13 og 18 måneder har også blitt økt, som ifølge Nav trolig er grunnen til en økende andel barn med kontantstøtte de senere årene.
Tidligere studier sa at mødrene jobbet mindre etter at kontantstøtten ble innført i 1998. Kontantstøtten har siden oppstarten vært nært knyttet til inntekt, og resultatene viser at mødre med lavest inntekt i langt mindre grad enn andre er tilbake i jobb etter at de har fått barn. Tidligere i 2014 publiserte Nav en ny analyse som viser at en økt satsning på ettåringer har ført til at flere foreldre går tilbake i jobb etter en periode med kontantstøtte. Abusdal faller inn under sistnevnte kategori.
— Jeg vil helst ha en ettårig løsning, og jeg skal i hvert fall raskt tilbake i jobb når jeg er ferdig.