Bunaden ble sydd av Marias tipp-tipp-oldemor, Rønnaug Berg, i 1898. Den var til hennes datter Magnhild. Senere gikk den videre til Magnhilds niese, Kirsten Moy. Deretter til Kirstens datter, Brit Svendsen.
Familieklenodium
Slekten har kjærlig og samvittighetsfullt tatt vare på bunaden frem til i dag. Den har blitt reparert og sydd om for å passe nye generasjoner og er reddet unna både møllangrep og søppeldunk.— Skjørtet er nytt, opplyser Brit Svendsen, den siste av redningskvinnene. Da hun selv brukte bunaden som jentunge, var skjørtet kort. Helt til over knærne, som var mote den gang. Da det var slitt ut og måtte skiftes, var det til mer tidsriktig ankellengde. Forkleet er nummer to i rekken. Vesten, bringestykket og søljen er original.
Opphavskvinnen, Rønnaug Berg, var opprinnelig fra en husmannsplass i Ringebu, men giftet seg og ble ordførerfrue i Flekkefjord. Men det er lite som minner om Vest-Agder bunad slik vi kjenner i dag. Den kom senere. Hardangerdrakt eller «Nasjonalen», som den også kaltes, var enerådende som barnebunad.
Første gang
— Jeg vet ikke, for jeg har ikke gjort det før, svarer Maria om hvordan det blir å ha en over hundre år gammel kjole i sitt første skoletog. Til tross for at hun synes den er veldig fin, blir det likevel klubbdrakta til Kristiansand Turnforening i borgertoget.
Sjekk 17. mai-programmene her
Seksåringens mamma, Gunhild Aaby, skal stå i Elvegata, der hun pleier å stå hver 17. mai. Her vil hun prøve å få et glimt av datteren når førsteklassingene ved Lovisenlund skole passerer.
— Det blir morsomt å se Maria i bunad. Og det er artig at det er denne bunaden i jubileumsåret, sier mor, som er opptatt av historie og bevaring og som til daglig har sitt virke ved Vest-Agder museet. Hun får støtte av Brit Svendsen:
— Det er gøy når ting har en historie og kan fortelle noe. Det synes jeg ofte mangler i dag.