OSLO: Aftenposten forteller mandag om foreldre av drepte barn som må vente flere år før de får utbetalt den erstatningen retten sier de har krav på.
For eksempel venter Ada Sofie Austegard, mor til Stine Sofie som ble drept i Baneheia i 2006, på overen halv million kroner fra gjerningsmennene.
Grunnen er at ordningen med voldsoffererstatning har utviklet seg veldig de siste 15 årene. Hvis for eksempel dommen falt i 2001 eller før, var grensen for hva man fikk fra myndighetene på 200.000 kroner. I dag er den nærmere 5 millioner. Det vil si at de som har en dom fra før 2001, og har fått tilkjent erstatning på mer enn 200.000 kroner, er avhengig av å få det resterende beløpet direkte fra gjerningsmannen.
Dette er ikke alltid like lett. Ifølge tall Aftenposten har hentet inn skylder nemlig voldsdømte i Norge over1 milliard kroner i erstatningsbeløp.
— Gjør staten ansvarlig
Det får opposisjonen på Stortinget til å reagere.
— Dette er en uholdbar situasjon, sier Kjell Ingold Ropstad, justispolitisk talsmann i Kristelig folkerparti (KrF) til Aftenposten.no.
KrF har i sitt nye program slått fast at staten må betale ut hele erstatning og at staten er de som er ansvarlig for å kreve inn beløpet fra de straffedømt.
- Det som fremkommer i dagens Aftenposten er uverdig, og jeg vil derfor utfordre statsråden i et skriftlig spørsmål om hun mener det er en rimelig situasjon slik det er i dag, sier Ropstad.
Også Fremskrittspartiet reagerer på ordningen.
- Jeg mener at Staten bør ta hele regningen, og at dette må få tilbakevirkende kraft, sier Per Sandberg, nestleder i partiet og leder for Stortingets justiskomité til Aftenposten.
— Jeg synes det er for ille at foreldre som har mistet et barn må ta byrden selv, sier Sandberg.
- Ordningen trenger friske øyne
André Oktay Dahl fra Høyre og nestleder i justiskomiteen, vil ikke delta i noen auksjon om hvem som skal gi mest til hvem.
— Men jeg mener at voldsoffererstatning er noe av det første en eventuell ny borgerlig regjering bør ta fatt på, slik at vi får en mer rettferdig ordning. Selv om ordningen har blitt bedre, finnes det fremdeles uklarheter og grensetilfeller som vi må gjøre noe med. Dette området trenger nye, friske øyne, sier han.
- Må sørge for lik behandling
Jenny Klinge sitter i justiskomiteen for Senterpartiet. Hun har full sympati og forståelse for frustasjonen disse foreldrene føler. Likevel synes hun det er problematisk å gjøre noe med ordningen bakover i tid.
- Det vanskelige med slike saker for oss politikere er at hver gang vi innfører bedre vilkår, vil det alltid være noen før som har fått dårligere vilkår. En plass må imildertid grensen for tilbakevirkning av lover gå, og grensen ved 1. januar 2011 var alle partier, bortsett fra Frp, enige i.
Hun påpeker også at dette er et område med mange ulike situasjoner og ulike sjebner.
— Derfor er det viktig at vi har en behandling av saken som sørger for mest mulig lik og rettferdig behandling. Det er vanskelig i ettertid å gå inn i tidligere saker og bestemme hvilke som er verdig en annen behandling, og hvilke som ikke er det.