Omtrent der Kristian "Kikki" Kristiansen står, sto runesteinen. Foto: Lars Hollerud
Dette bilde er fra ca. år 1900. Prestegården i bakgrunnen ble tatt ned i 1923, og gjenoppbygd med en del endringer. Bildet tilhører Vest-Agder-museet. Foto: August Abrahamson

Dessuten er det lenge siden sist vi omtalte Eivind, gudsønn av Olav Den Hellige som regjerte fra 1015 til 1028. Om han kan følgende leses på steinen, for den som kan runeskrift:

«Eivind gjorde denne kirken, gudsønn av Olav den hellige, på sin odel».

Kristian "Kikki" Kristiansen (t.v.) kjemper for å få runesteinen ut fra våpenhuset i Oddernes kirke. Daglig leder Thor Erling Holte synes det er best at den blir stående. Foto: Lars Hollerud

— Hvorfor bryr du deg om en runestein?

— Fordi jeg heter Kristian Kristiansen, er fra Kristiansand og fordi denne byen trenger noe å skryte av. Denne steinen er jo et vitnesbyrd om vår kristne kulturarv, selv om Eivind var katolikk. Runesteinen må gjøres til en attraksjon og ikke stå bortgjemt bak en kirkedør.

Følg Fædrelandsvennen på Facebook!

Blomst i knapphull

Det var i 1991 at den tre og en halv meter høye steinen ble hentet inn til kirkelig beskyttelse mot tæring av tidens tann og stadig økende forurensning fra E 18 i nært nabolag. Hvor lenge den hadde stått utenfor, vet ingen med sikkerhet.

— I dag er jo trafikken borte og området rundt kirken fremstår som en grønn oase. Men blomsten i knapphullet mangler, påpeker Kristiansen.

Det var også slik han ordla seg, da han tidligere i denne måneden tok sin friluftskampanje for runesteinen til bystyrets åpne spørretime.

Fra talerstolen spurte han om ordfører Arvid Grundekjøn ville medvirke til prosjektet.

- Hva svarte ordføreren?

— Han stilte seg positiv til saken.

Overfor Fædrelandsvennen utdyper Grundekjøn sitt syn:

Vil la den stå

— Viktigere enn hvor steinen står, er at den er tilgjengelig for oppvoksende slekter. Samtidig må de sikres mot hærverk som velting og tagging.

Tenk så fint om vi kunne lage små kopier av runesteinen og selge dem som ordentlige minner fra Kristiansand.

Daglig leder i Oddernes menighet, Thor Erling Holte, minnes at det var alt annet enn enkelt å få steinen innomhus.

— Fylkeskonservatoren var med for å lede prosjektet. Du kan godt si at det var en omstendelig jobb.

- Hva tenker du om å ta den ut igjen?

— At det er er best at den står der den står.

Johan Roland var med på runesteinflyttingen for 23 år siden.

Mynt fra 1991

— Vi var forundret over at den sto bare 30-40 centimeter dypt og omgitt av sprengt stein. Inne i våpenhuset laget vi en kubikkmeter stor grop, fôret den med plast og la pukk rundt. Men før steinen ble plassert, la vi en mynt fra 1991 under, slik at det senere skal være mulig å fastslå når dette skjedde. Deretter støpte vi gulv og la skifer på toppen. Hvor mye steinen veier, aner jeg ikke.

Kristian «Kikki» Kristiansen synes uansett det er en god idé å bruke steinen som turistmagnet.

Dette bilde er fra ca. år 1900. Prestegården i bakgrunnen ble tatt ned i 1923, og gjenoppbygd med en del endringer. Bildet tilhører Vest-Agder-museet. Foto: August Abrahamson

— Tenk så fint om vi kunne lage små kopier av runesteinen og selge dem som ordentlige minner fra Kristiansand.

Han har også tenkt på hva eventuelt overskudd bør tilfalle:

— Oddernes menighets barnehage. Der var forresten min mor styrer, sier Kristian «Kikki» Kristiansen, tidligere journalist, redaktør av daværende Byavisen og de siste årene opptatt av å fullføre en trilogi med tittelen «Legender fra Livland».

Positiv turistsjef

— Veldig godt forslag. Runesteinen bør absolutt stå på utsiden og ikke inne i Oddernes kirke.

Det mener Randi Haukom, rådgiver i Kristiansand kommune og i praksis byens turistsjef.

For tre år siden var en representant fra Lonely Planet i Kristiansand. Han ville blant annet se nærmere på runesteinen.

— Den fikk han aldri se. Døra var nemlig låst.

- Hva tenker du om runesteinsuvenirer?

— At det kan bli veldig jalla.