Hvordan er det å være generalsekretær i Norges Skiforbundet mens våre helter vinner gull etter gull i Falun?
— Det er veldig hyggelig, og et resultat av en enorm innsats i alle ledd i Skiforbundet. Utøverne og det sportslige apparatet er i frontlinjen, men suksessen er et resultat av jobben som gjøres i hele organisasjonen.
Det må jo også varme når du ser at Lugnet skistadion i Falun nærmest er stappfull dag etter dag?
— Det har vært en fantastisk stemning, en real folkefest nesten på linje med det vi så i Oslo i 2011. Det at skisporten står så bunnsolid i Norge og Sverige er moro. Dette viser at selv om mange er bortskjemt med å sitte i godstolen, så er det fortsatt mulig å få dem opp.
Hvilken medalje har gledet deg mest så langt?
— Vi er vant til at langrennsløperne våre skjemmer oss bort. Jeg vil si at den gøyeste og mest uventete medaljen til nå var sølvet mix-laget vant i hopp. Det at jentene våre, som er relativt nye på hoppkartet og har slitt med å lykkes, slo til for fullt da det gjaldt som mest - og nesten bidro til gull, det var veldig moro.
Norge har jo alltid vært en skinasjon og alltid vunnet mange medaljer i VM. Men hva tror du er årsaken til at vi er ekstra suverene akkurat nå?— For det første så er dette nasjonalidretten vår. Vi har 1250 skiklubber som gjør et fantastisk rekrutteringsarbeid, og en bredde som ingen andre nasjoner kan matche. Og ut av bredde kommer topper. Dessuten er det ikke til å legge skjul på at vi nå har med en mye renere idrett å gjøre. Det gjøres nå et langt mer omfattende antidoping-arbeid i flere nasjoner og i FIS (det internasjonale skiforbundet, red. anm.). De som er gjennomprofesjonelle, gjør det best, og der er Norge i førersetet.
Vinner Norge vinner så mye fordi vi bruker mest penger og dermed har bedre forutsetninger enn de andre nasjonene?
— Jeg tror det er en kombinasjon. Det aller viktigste er den enorme bredden jeg refererte til. Og dét kombinert med at det er nasjonalsporten vår skaper ressurser som gjør at vi kan være gjennomprofesjonelle.
Synes du det er bra at Norge vinner så mange gull - på bekostning av utlendingene?
— Over lang tid svinger dette veldig. På kort sikt er det veldig morsomt, og da tror jeg ikke det er så skadelig. Men på lang sikt kan det få negative konsekvenser, vi ser for eksempel at en stor nasjon som Tyskland ikke sender langrennsøvelsene direkte på tv. Men vi tror at ting vil jevne seg ut. Men det er viktig at vi som har ressurser, hjelper andre nasjoner. I så måte er Tyskland og Mellom-Europa viktig. Vi ønsker å dele vår kompetanse, og vi har i flere år invitert alle nasjoner til juniorsamlinger. I fjor var det 15 nasjoner som deltok. Vi ønsker å dele vår spisskompetanse slik at andre skal kunne komme opp på høyeste nivå. Vi har ingen hemmeligheter, og ingen ønsker om å være så suverene.
Deler du frykten mange har for interessen rundt internasjonal langrenn på sikt?
— Nei. Som sagt svinger dette over tid. Når det kommer enere, så kommer interessen, slik vi har sett med Dario Cologna i Sveits og Justyna Kowalczyk i Polen. Men blir vi like suverene på lang sikt, må vi gjøre enda flere tiltak. Men vi skal ikke langt tilbake da Norge ikke var like dominerende.
Du var økonomisjef og nestkommanderende for ski-VM i 2011 før du ble generalsekretær i Skiforbundet. Hvilken bakgrunn har du som har gjort at du har fått en slik posisjon i ski-Norge?
— Det er todelt. Jeg kommer fra en idrettsfamilie i Kristiansand hvor faren min, Tor Opsal, var skilærer i Oddersjaa, og hvor vi var på ski hver eneste helg. Det gikk i både langrenn, alpint og hopp. Dette kombinert med lederstillinger i næringslivet har ledet meg dit jeg er i dag.
Du er fra Torridal. En annen torridøl er i ferd med å slå seg fram i Ski-Norge. Vi trenger en sørlending som gjør seg bemerket i skisporet?
— Det at Vegard Bjerkreim Nilsen (8. og 9. plass i verdenscup i år, red. anm.) gjør det så bra, er veldig hyggelig, og viser at det er mulig for dem som satser. Det er bra for idretten på Sørlandet med enere som hevder seg internasjonalt, slik Solveig Pedersen gjorde. Men jeg tror sørlandsidretten står sterkt uansett.
Er du bekymret for skisportens fremtid i Norge med stadig grønnere vintre?
— På kort sikt er det ingenting som tyder på at det er noe problem. Både rekrutteringen og antall klubber er høyere enn noen gang, og i innlandet og i høyden vil vi ha snøvintre i uoverskuelig fremtid. Men vi må ta det på alvor, og på lang sikt kan det i alle fall bli et problem i kystnære områder. Derfor jobber vi blant annet med nye og mer effektive måter å produsere snø på.
Frykter du at utstyrshysteri og smøreteknologi med glider og pulver tar bort noe av glorien rundt nasjonalsporten vår?
— Det går fortsatt bra å hevde seg med relativt begrenset utstyr. På elitenivå må du investere mer, men for den jevne mosjonist trenger du ikke det. I alpint har det lenge vært kostbart, men innen langrenn er det ikke noe stort problem. Men vi må ta det på alvor, og kanskje vi også i langrenn må gjøre som i hopp, hvor det er vanlig at klubbene låner bort hopputstyr. Men det er trening, trening og trening som gir resultater. Det er først på elitenivå at pulver blir viktig.
Vinner vi flere gull i VM fredag, lørdag og søndag?
— Det regner jeg med. Jeg regner med at vi kjemper om gull både i stafetten og på femmila, og jeg vil regne med at både kombinertløpere og hoppere vil kjempe om medaljer.