Det var Awo (15) som dykket 363 år tilbake i tid, og fant en opplysning som neppe kan sies å være alminnelig kjent, at det i Kurland i dagens Latvia var en geskjeftig hertug som nærmest tok eiendomsrett over Flekkerøy.
Dette kommer vi tilbake til.
Først en forklaring på hvorfor venninnene fra Hånes hilste på Kristiansands ordfører og varaordfører, og at det har med elevenes arbeid å gjøre.
Arvid Grundekjøn er nemlig latvisk generalkonsul i Norge og Jørgen Kristiansen fra Flekkerøy har skrevet artikkel om det latviske nærværet på øya i Flekkerøyposten.— Veldig artig at unge mennesker kom på sporet av dette, sa Grundekjøn, og forærte ungdommene en bok om Latvia som hans kone Hege i sin tid skrev.
— Her er hva jeg har skrevet om saken i Flekkerøyposten, sa Kristiansen, og ga dem en kopi av sin utførlige artikkel.
Et funn
Det var Awo Ismail, opprinnelig fra Somalia, som fant linken til Flekkerøy på nettstedet Wikipedia, da hun sammen med Hilde satte seg ned og lurte på hva i all verden de skulle skrive om Latvia.
Dermed fikk snøballen fart.
Ytterligere søk avslørte at også kong Harald var kjent med den spesielle forbindelsen. Han nevnte den i sin tale da den daværende latviske presidenten Vaira Vike-Freiberga og hennes professormann Imants Freibergs spiste middag på slottet 20. september 2000. Ved ett av middagsbordene satt Arvid Grundekjøn som en av få som nikket gjenkjennende til historien om hertug Jacob Kettler, en hersker som visste å forsyne seg.
Frederik III
— Han erobret og koloniserte Tobago i Karibia og gambiske St. Andrews i Atlanteren. Herfra fikk han eksportert verdifulle råvarer som kaffe, kakao og sukker. For også å sikre seg mineraler på fordelaktig vis, etablerte han gruvedrift på Eidsvoll og i Kongsberg gjennom en avtale med kong Frederik III, skriver Jørgen Kristiansen i nevnte artikkel.
Så viser det seg at hertugen og kongen hadde mer på gang.
Flekkerøy lå strategisk til for hertugens flåte av seilskuter, enten de kom med sølv eller kobber fra Norge eller kakao fra Tobago eller sukker fra Gambia.I 1651 satte hertugen og kongen sine navn på leieavtalen for Flekkerøy havn. Tre år senere snakket de to sammen igjen, og besluttet at hertugen skulle få beskatningsrett over området.
— Vi vet ikke om hertugen noen gang brukte denne retten og om beboerne på Flekkerøy eller Møvig noen gang betalte skatt til Latvia, men vi vet med sikkerhet at hertug Jacob Kettler hadde denne retten, skriver Jørgen Kristiansen, som lar følgende teori henge i luften:
— Det kan ha vært hertug Kettlers skip som først brakte kaffe og kakao til Flekkerøy.