— Flere bjørner på et sted er ikke mulig å se noe sted i Norge, sier Kari Fiskvatn, zoolog og formidler ved Agder naturmuseum og botaniske hage, og snakker om utstillingen Ursus - bjørner i nord, en utstilling som kan beskues på Gimle fra søndag og helt til 17. august.
Egentlig er de ti.
Läfto
For også museets egen bjørn, Läfto, deltar lokalt, som representant for vertskapet til vandreutstillingen som har vært å se i Stavanger og Namskogen,
Fredag ga Fiskvatn og tre kolleger løft til Läfto, bjørnen som var radiomerket mens den labbet rundt 500 mil gjennom finske, svenske og norske skoger før den endte sine dager i Åmli i 1998. I flere år har Läfto i utstoppet versjon tilbrakt en anonym tilværelse i museets magasin. Men nå er han altså løftet opp i andre etasje og lyset, og fått artsfellesskap med ni andre som alle er preparert ved Naturexpo på Odderøya.
Mens du labber rundt og kikker på representanter for isbjørn, svartbjørn og brunbjørner som grizzly eller kamtsjatka, skal du vite at her gis også svar på sentrale bjørnespørsmål.
Undring
Som for eksempel:
Kan vi leve med bjørn i dagens samfunn?
Vil isbjørnen dø ut?
Er grizzly i slekt med vår brunbjørn?
Amerikanske bjørner har utviklet fiskefangst-adferd, men spiser vår brunbjørn fisk?
Og mens du kikker, undrer og lurer, kan du på én av flere plansjer lese at en brunbjørn kan løpe i opp mot 60 kilometer i timen, selv om den kan bli opp mot 280 centimeter lang og 350 kilo tung.
Til en anledning som denne, er det naturlig å hente fram litt lokal bjørnehistorie.
Før i tiden
Forrige gang bjørner satte sine labber på Odderøya, var trolig før Kristiansand ble grunnlagt.
Mest synlige spor fra den gang, er navnet Bjørnehullet på vestsiden av øya, omtrent nede i vannskorpa rett mot Lagmannsholmen.
Lokalhistoriker Inger Johanne Mæsel viser til for lengst avdøde byhistoriker Karl Leewis bok nummer 11, der navnet Bjørnehullet omtales.
Ikke nok med det. Leewi viser også til datidens språkforskere Ivar Åsen og Johan Fritzner. Begge nevner stedsnavnet Hiden. og skriver at dette betyr hi for ville dyr og at hiet lå nær Bjørnehullet.
Karl Leewis omtale tyder på at bjørn hadde naturlig tilhold i området, før Christian IV ankom og grunnla byen i 1641.