Endelig fritt fiske

– En herlig julepresang fra den nye fiskeriministeren, smiler yrkesfisker og mandalitt Steinar Vetnes.

Om et par dager setter han kursen nordover for å ta del i det eventyrlige fisket i Lofoten.

– Dette er veldig gledelig og betyr enormt mye for oss småfiskere, sier han før oppstarten til den hundre timer lange turen nordover.

Mye igjen fra fjoråret

Han eier fartøyet "Antilde" på snaue elleve meters lengde, og fiskefartøyet kommer dermed inn i klassen som i år har fått fri fiskekvote.

Etter fjorårets lofotfiske var det igjen 18.000 tonn på totalkvoten, 10.000 tonn til de store trålerne og 8000 tonn til småfiskeflåtene.– Vår gruppe fisket bare et par tusen tonn, så nå har politikerne gitt oss muligheten til å fiske alt det vi orker, sier Vetnes.

Dårlige priser

Han har base i Ramnes i Lofoten og leverer fangstene på mottak i samme bygd. Forrige sesong resulterte i 28 tonn skrei, men i år satser han på minst det dobbelte.

Tradisjonelt er det mange av kystfiskerne som drar til Lofoten, ifølge daglig leder Espen Pedersen ved Fiskelaget i Mandal.

– Dette gjøres fordi inntekten fra lofotfisket en viktig del av den totale årsinntekten til fiskerne. Etter at prisene har falt, må fiskerne dra opp langt flere tonn for å få samme inntekter som tidligere, sier han.

– Økonomien i Sør-Europa har kollapset flere steder. Spania og Portugal som tradisjonelt er de store kjøperne av norsk skrei, evner ikke å betale like mye som før fordi etterspørselen er betydelig mindre, forklarer Pedersen.

Vetnes mener lofotfisket i fjor utgjorde rundt 20 prosent av hans årsinntekt. For en del år siden var det vanlig at lofotfisket sto for omkring halvparten av årsinntekten til fiskerne.

– Prisene har vært dårlige. Siste sesong fikk vi ca. 7,50 kroner for kiloen. Det er enorme mengder fisk, men markedet i Spania og Portugal sliter økonomisk, og dermed faller prisene. Spanjolene og portugiserne kjøper saltfisk og klippfisk, mens Italia har et stort og stabilt marked for import av norsk tørrfisk. Bare en ørliten bit av fangstene på Lofoten går til det norske markedet — og til langt høyere pris, sier Vetnes.

Pilker med fem maskiner

Innsiget av skrei til Lofoten forventes å komme i midten av februar. Vetnes og flere andre drar i første omgang til Mørekysten for å proviantere og gjennomgå mye av sikkerhetsutstyret før sesongfisket.

Samtidig som en mengde fiskere driver med garn, sverger Vetnes og andre til såkalte juksamaskiner. Det er enkelt forklart en maskin som pilker, og Vetnes har installert fem av dem på fartøyet.

– Fordelen er at vi får bedre kvalitet enn fisken som har gått i garn. Hvis garnfisken blir stående en del timer før den blir dratt opp, kan de stramme garnmaskene forårsaker blod i fiskekjøttet. Det unngår vi, sier han.

Sørlandet representert

Totalt drar 15-16 sørlandsfartøyer nordover til årets lofotfiske.

Av båter som er under elleve meter vil ti eller elleve sette kurs mot Lofoten. Dette er fiskere som har tilhold på strekningen fra Lindesnes og østover til Søgne. Også en mindre båt fra Kristiansand drar oppover.

Av større fiskefartøyer er det mandalittene Geir Even Lunde med "Brattholm" og Gunvald Aanensen med "Skogsøyjenta" som deltar. I Lindesnes er det Dag Østrems fartøy og August Fjeldskårs "Nesejenta". I tillegg et par fartøyer fra Farsund for å dra opp for å delta i det eventyrlige fisket.

Langt færre

Lofotfisket er det viktigste sesongfisket etter torsk i Norge. Det starter vanligvis i januar og varer til ut i april. Inntil 1940 var lofotfisket hovedinntektskilden for flertallet av fiskerne i Nord-Norge. Disse fiskerne kombinerte dette som regel med håndverk, jordbruk og annet arbeid. I 1933 deltok ca. 32 000 mann i lofotfisket, i 1958 var antallet sunket til 12 000 mann og i 1990 var det nede i rundt 2 000. Skrei er en vandrende torsk som årlig svømmer inn til Lofoten for å gyte. Omkring 40 prosent av skreien gyter i Lofoten-området i februar-april, men skreiens gyteområde strekker seg fra Mørekysten til Finnmark.

Gytefeltene strekker seg fra Lopphavet til Trøndelag, men de viktigste fiskefeltene ligger på nordsiden av Vestfjorden, fra Lødingen til Røst. I den perioden fisket foregår, kalles torsken skrei

På 1990-tallet ble det ved Norges fiskerihøgskole endelig fastslått at skrei og kysttorsk er genetisk forskjellige.