— Vi styrer ikke Kristiansand ut fra analyser i Oslo, sier Grundekjøn til Fædrelandsvennen.

Høyre, KrF, Frp og Pp vedtok i budsjettet for 2014 å be administrasjonen vurdere "mulighetsrom og potensielle tiltak for å avvikle rushtidsavgiften i Kristiansand".

Varaordfører Jørgen Kristiansen (KrF) vakler i sitt indre, men står lojalt på flertallsplattformen og partiprogrammet.

— Men jeg savner smørbrødlisten med alternative tiltak, og har hele tiden vært ambivalent i denne saken, sier Kristiansen. I 2008 var han den eneste i KrFs bystyregruppe som ønsket å utrede rushtidsavgift.

— Og nå ser vi jo at den virker, konstaterer han, og viser til en trafikknedgang på ni prosent i rushtiden.

I Oslo er Høyre i ferd med å snu, og fylkespartiet avgjør i helgen om de skal si ja til tidsdifferensierte bompenger. Gjør de det, vil det være flertall for rushtidsavgift i hovedstaden.

— Alle som kjører inn til Oslo om morgenen og ut av byen om kvelden ser at vi har et kapasitetsproblem, sier Øystein Sundelin, leder av resolusjonskomiteen i Oslo Høyre til Aftenposten.

Stemningsskifte

Tidligere har forslaget blitt nedstemt i fylkespartiet:

— Jeg tror vi kan være vitne til et lite stemningsskifte, sier Sundelin.

Men stemningen har ikke snudd på ordførerkontoret i Kristiansand:

— Nå må vi først se på statistikkene og erfaringene som gjøres her i byen, men i utgangspunktet tror jeg det er mulig å finne andre positive virkemidler, sier Arvid Grundekjøn.

NHO har lenge støttet rushtidsavgift, og den konservative tankesmien Civita, ledet av Høyres Kristin Clemet, anbefaler køprising. De mener systemet representerer markedsmekanismer på sitt beste, som fører både til trafikknedgang og minsking av CO2-utslipp.

— Dette er ikke noe som isolert sett har betydning for oss, men det er klart vi er løsningsorienterte og vil ta hensyn til ny kunnskap. I utgangspunktet har flertallspartiene programfestet at rushtidsavgiften skal bort, men det er ikke dermed sagt at dette er noe som står seg til alle tider og under alle forhold, sier Grundekjøn.

Målet er viktig

Han mener "park-and-ride"-ordninger, bedre kollektivtilbud og fortrinn for de som kjører flere i én bil er blant tiltak som kan få køene ned. Forutsetningen for å få 285 millioner kroner i belønningsmidler fra staten i perioden 2013-2016, er nemlig at det ikke blir vekst i biltrafikken.

Høyres klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft er blant de som åpent støtter rushtidsavgiften, men regjeringen vil la lokalpolitikerne velge selv.

— Jeg hadde møte med Sundtoft i forrige uke, og hun understreker at det er målet som er viktig, ikke virkemiddelet, sier Jørgen Kristiansen.

— Finner vi andre virkemidler enn rushtidsavgift, er selvsagt det fint. Men all trafikkvekst skal nå skje ved gang-, sykkel- og kollektivtrafikk, og byen har forpliktet seg til å bli klimanøytral innen 2050. Da er det klart det må gjøres en hel del, sier han.

- Har virket etter hensikten

— Alle tall til nå tyder på at rushtidsavgiften har virket etter hensikten.

Det sier miljøvernsjef Øystein Holvik i Kristiansand som nå er i ferd med å bearbeide trafikkstatistikken for hele 2013. Innen utgangen av januar skal samferdselsdepartementet få rapport om hvordan innføring av avgiften har virket inn på trafikkveksten.

De foreløpige tallene, som ble presentert før jul, viser en nedgang i rushtidstrafikken på hverdager på ni prosent. Totalt sett ble biltrafikken inn og ut av Kristiansand redusert med 2,3 prosent. Samtidig er det registrert en betydelig vekst i busstrafikken.

— Sammen ned veivesenet og bompengselskapet er vi nå i innspurten med de endelige tallene, og det ser ut som om tiltaket virker, sier Holvik.