— Ja, absolutt. Dersom det bare blir fred. Og aller viktigst at dagens regime blir fjernet, sier 35 år gamle Abeer Sham bestemt.

Det aller viktigst at dagens regime blir fjernet

Hun sitter i undergrunnen på togstasjonen Keleti i Budapest. På fanget kravler hennes sønn på fire år, Mohamed. Ved siden av sitter hennes mor Ahed (67).

Skal tilbake

Sammen med Hilde Melhus fra Lindesnes satte vi oss ned for å høre deres historie. Melhus er her tredje dagen på rad etter å ha brakt klær og utstyr fra Sørlandet til Ungarn. Når dette leses er hun og følgesvenn Johnny Haugland kjørt hjem til Mandal.

Men først blir hun med for å snakke med de det gjelder, flyktningene spesielt fra Syria. Det første kvinnen forteller oss er at hun har mistet to av barna på ni og ti år.

— En natt var vi flere biler på vei fra grensa til Serbia mot Budapest. Jeg satt sammen med Mohamed i den ene bilen, mens mine to andre barn satt med min bror og far i en annen. Så bare forsvant de, sier hun mens tårene triller.

Vet ikke hvor de er

Hun vet ikke hvor de er, ingen i familien har mobiltelefoner. Hun er redd situasjonen blir for mye for hennes far på 72 år å håndtere.

Onsdag formiddag så det igjen slik ut på togperrongen i Budapest. Tusenvis av flyktninger venter på plass på toget videre til Østerrike og Tyskland. Foto: Jarle R. Martinsen

De har brukt seks uker på å komme hit til togstasjonen fra byen Darra sør i Syria. Hun forteller om båtturen på vel fire timer til Hellas, en tur som kostet 1300 dollar (10.700 kroner) for voksne, halvparten for barn.

Midt i ferden begynte de å kaste bagasjen vår på sjøen

— Det var fælt. Midt i ferden begynte de å kaste bagasjen vår på sjøen, forteller hun.

Mistet troen

Siden har de vært i Athen, videre til Makedonia, Albania og Serbia før de kom hit.

De venter og venter på togstastasjonen i Budapest, flyktningene fra en rekke land. Alle snakker om Tyskland, det er dit de vil. Foto: Jarle R. Martinsen

Abeer sier at de flyktet etter å ha mistet troen på fred. — Det var krig og elendighet. Vann var en stor mangelvare og strømmen for det meste borte. Skulle vi overleve, måtte vi dra, sier hun.- Jeg studerte biologi hjemme. Nå håper vi å komme til Tyskland der jeg ønsker å studere videre og jobbe. Men drømmen er å komme tilbake til Syria om det blir fred, sier hun.

Ikke sovet på to døgn

Oppe på perrongen møter vi på Lubna Alkhatobek (27). Hun venter på et par av sine søsken. I alt er de et følge på rundt 15 personer fra Syria.

— Jeg har ikke sovet på to døgn, så jeg er veldig sliten, sier hun.

Lubna Alkhatobek har ikke sovet på over to døgn og er svært sliten der hun står på perrongen på togstasjonen. Hilde Melhus ved siden av. Foto: Jarle R. Martinsen

Hun var engelsklærer i en palestinsk organisasjon før det ble for uutholdelig å være i landet.— Vi hadde ventet så lenge på fred, men det blir det visst aldri. Så vi ga opp før vi selv ble drept, sier hun.

Jeg har ikke sovet på to døgn, så jeg er veldig sliten

Hun kom til togstasjonen samme morgen. Natten før hadde de kravlet under piggtrådgjerdet Ungarn har satt på Serbia-grensa.

Familien vil videre til Tyskland, der har de hørt at folk bryr seg om dem. Det mener de Ungarn ikke gjør.

Håper på fred og ro

Hun ser på to tog som står like bortenfor. Rundt hele togperrongen står et par tusen mennesker i kø for å komme om bord og videre nordover. -

En rekke telt er slått opp i undergrunnen til togstasjonen. Her venter flyktningene før de kan dra videre, ingen vil være igjen i Ungarn. Foto: Jarle R. Martinsen

Jeg vet ingenting om når vi kommer oss av gårde, sier Lubna.

— Hva er dine drømmer?

- Jeg vil leve i fred og ro. Jeg kan godt være engelsklærer i Tyskland, men helst vil jeg tilbake til Syria en dag.