— Jeg mener politiet ved å gå inn i menighetens lokale og hente ut en person som sitter i kirkeasyl har tråkket over en grense. De prøvde også å hente henne ut for halvannet år siden, men aksepterte den gang at menigheten motsatte seg det. Vi oppfattet det også som om vi hadde en avtale med politiet om at de skulle respektere kirkeasylet, sier hovedpastor Wiggo Skagestad i Filadelfia Kristiansand.
56 år gamle Nahid hadde sittet i kirkeasyl i Filadelfias i snart to år, da politiet lørdag gikk inn og pågrep henne. 56-åringen som er fra Iran har søkt om asyl i Norge med begrunnelse av at hun har konvertert til kristendommen. Hun har imidlertid fått avslag alle sine søknader. Da politiet lørdag uten forvarsel dukket opp, hadde hun besøk av datteren Sadaf Ziadpour og tre barnebarn som er i alderen fra ett til ni år.
Gikk rett inn
— Politiet ba om å få snakke med min mor, og sa det bare ville ta to minutter. Jeg sa de måtte vente utenfor, men de gikk bare rett inn. En av politimennene sa at de var kommet for å hente moren min, og ba henne bli med frivillig slik at de slapp å bruke tvang i barnas nærvær. Jeg fikk heller ikke lov til å ringe til noen i menigheten eller min bror, forteller datteren gråtkvalt.
Sendes ut av landet
Både Sadaf og broren Christopher Ziadpour har tidligere fått oppholdstillatelse i Norge, og er etablert i Kristiansand med hver sin familie. I går var søsknene sammen med barna sine og tok farvel med moren sin på politistasjonen. Søndag transporteres hun til politiets utlendingsinternat på Trandum, og flybillett til Iran er ifølge politiet bestilt til mandag.
Faren deres er tidligere utvist til Iran, men har er ikke kristen og er derfor ikke i noen fare i hjemlandet sitt.
— Jeg frykter for livet til moren vår, når hun nå blir sendt tilbake til Iran. I tillegg til fengsel risikerer hun å bli utsatt for vold eller en fingert ulykke, sier Sadaf Ziadpour.
- Ikke vigslet bygg
Politiadvokat Morten Urdal Johnsen ved politiets utlendingsenhet i Oslo bekrefter overfor Fædrelandsvennen at politiet lørdag gikk inn i et frittliggende bygg som Filadelfia Kristiansand disponerer og pågrep kvinnen.
— Det ble vurdert slik at det ikke dreide seg om et vigslet bygg, og at en derfor også hadde anledning å gå inn, sier han.
Wiggo Skagestad har fått den samme forklaringen av politiet, men sier at frimenigheter ikke vigsler sine menighetsbygg. Han sier at bygget der kvinnen satt i kirkeasyl er et av tre som menigheten disponerer i Marvika i påvente av nytt menighetssenter i Kristiansand sentrum.
— Hun satt riktignok ikke i kirkeasyl i en kirke med spir, men lokalene ble brukt i menighetssammenheng til møter og sammenkomster for mindre grupper, sier pastoren.
Nødløsning
Filadelfia Kristiansand har fått flere andre forespørsler om å gi beskyttelse i form av kirkeasyl til asylsøkere, men dette er så vidt Wiggo Skagestad husker den eneste gangen de har sagt ja.
— Kirkeasyl er ingen god og varig løsning for noen av partene, men i dette tilfellet mener vi det var riktig. Vi tror fullt og fast på at kvinnen er kristen, og vet hvordan troende kan bli behandlet i Iran, sier Wiggo Skagestad.
Pastoren forstår ikke politiets prioritering når de i denne saken har brukt store ressurser på spaning, pågripelse i helga og påfølgende utsendelse.
— Det burde vel være mer påkrevd å få ut fundamentalistiske islamister og kriminelle uten opphold enn en mor og en bestemor som risikerer å bli fengslet og torturert fordi hun er kristen, sier han.
Grøvan reagerer
Stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan reagerer på at politiet går inn i kirkebygg og henter ut personer som søker tilflukt.
— Kristelig Folkeparti er opptatt av å verne om kirkeasylet. Det er riktig og viktig å ha et sted hvor personer som er flykter fra krig, forfølgelse eller undertrykkelse kan søke tilflukt i en tidsbegrenset periode, sier Hans Fredrik Grøvan.
KrF-politikeren mener det er underordnet om menighetsbygg er vigslet eller ikke.
I Høyre of Frp sin felles regjeringsplattform som ble lagt fram i oktober i fjor, het det at «Det skal være regjeringens syn at kirkerommet ikke skal brukes til kirkeasyl». KrF-leder Knut Arild Hareide reagerte den gang sterkt på formuleringen, og ba regjeringen klargjøre om det betyr at politiet heretter skal gå inn i kirkene og hente ut asylanter, eller om det er menighetene som må stenge dørene for de som ønsker å søke tilflukt.