BIRKENES : – Jeg er en aktiv person, og det er ikke alltid det er så enkelt å sette av tid til lekser, sier Litwicki. Nå har fått med seg 100.000 ungdommer på Facebook-arrangementet «JA til leksefri skoler i Norge».

Som erstatning for hjemmelekser ønsker Litwicki seg mer tilbud på skolen.

Hva mener du? Ta debatten nederst i saken.

Leksehjelp

– Dersom man kunne fått en time ekstra på skolen, hvor man kunne fått hjelp fra lærere til skolearbeidet, da ville det blitt mer likt tilbud for alle, sier han.

Han viser til hvordan den enkelte elevs hjemmemiljø kan påvirke resultatet av hjemmelekser. Han får støtte av forsker Marte Rønningen ved Statistisk sentralbyrå som har skrevet rapport om elevers utbytte av lekser.

– De elever som kommer fra ressurssvake hjem og får mye lekser, presterer dårligere enn de fra tilsvarende bakgrunn som får mindre lekser, sier Rønningen. – Selv om gjennomsnittseleven oppnår litt positiv effekt av lekser, er det de som er svakest stilt i hjemmet som har størst utfordringer med lekser.

Rapporten peker på at læringsmiljøet i hjemmet spiller stor rolle for hvor mye tid elever bruker på lekser, og hvor mye hjelp de får. Dette gir helt klart utslag i hvor mye utbytte elevene for av lekser forklarer Rønningen.

Skaper bølger

– Det er positivt å se at så mange ungdommer engasjerer seg. Jeg tror jo at når så mange mener noe om saken, har det betydning. Det fanges opp av media og elevorganisasjoner som kan rette fokus på det. På den måten er det med å fremme en viktig debatt, sier Arly Hauge, utdanningssjef i Vest-Agder fylkeskommune.

Han er klar over at flere elever i videregående utdanning har behov for hjelp til lekser, men det er den enkelte skolen som nå organiserer dette og det kan derfor variere mellom skoler og studieretninger.

Hjelp til de minste

I grunnskolen har det i snart et år pågått en prøveordning med leksehjelp til elever på 1–4 trinn. Kommunene har fått tilskudd som skal gi de elever som trenger det tilbud om to timer leksehjelp hver uke.

– Erfaringene med ordningen har vært ulike, og det blir nå tatt opp til evaluering. Spørsmålet om ordningen blir videreført, og eventuelt utvidet til flere trinn, er først og fremst et kostnadsspørsmål for oss, sier oppvekstdirektør i Kristiansand kommune, Arild Rekve.

Håp om debatt

– Dette har spredd seg utrolig fort. Da jeg startet i november hadde jeg ingen anelse om at det etter en uke ville være 10.000 medlemmer, og at det nå skulle komme opp i 100.000. Egentlig tror jeg ikke regjeringen kommer til å lytte til oss, men 100.000 medlemmer er ganske mange, så vi håper i alle fall at det kan skape litt debatt, avslutter Litwicki.

Debatt i regjeringen

— Dette er en av sakene vi har arbeidet omkring, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet da hun blir fortalt om gruppen til Litwicki. – Vi har jobbet med muligheten for å forlenge skolen, slik at mer kan bli gjort i klasserommet, men vi kommer nok ikke helt vekk fra leksene, sier hun.

Kunnskapsdepartementet har arbeidet med hvordan lekser kan bli mer aktuelt for elevene, og har presentert åtte råd til lekser og leksehjelp. De fokuserer på at leksene skal være overkommelig for eleven ut fra det som tidligere er gjennomgått i undervisningen, og det er fokus på tilrettelegging for den enkelte elev.

— Det er klart det hjelper å mobilisere slik ungdom her har gjort, men det beste rådet er nok å ha konkrete tiltak og ta det steg for steg, men det er veldig positivt med engasjement, avslutter hun.

Hva mener du? Bør skolene bli leksefrie?