LINDESNES: — Det kommer til å bli en krevende prosess, men det er også noe spennende med det, for nå får jeg kjenne på om jeg har motivasjonen og driven til å fortsette. Det kjenner jeg at jeg virkelig har, sier Dagrun Eriksen.
De som er aktuelle som motkandidater, får henne heller ikke til å tre ydmykt til side.
— Hadde det stått en sulten jente på 25 år som ville ha plassen, så hadde det vært en ting, men det har vi ikke. Og jeg er ikke for å gi stortingsplassen kun for lang og tro tjeneste og for å ha gått gradene.
Hard jobb
Dagrun Eriksen har et stort kontaktnett på Stortinget, en fremtredende plass i partiet og faktisk en av representantene på Stortinget med lengst fartstid. Lang nok, mener ledende, lokale partimedlemmer som Grete Kvelland Skaara og Jørgen Kristiansen.
Den fremtredende plassen i partiet har heller ikke vært noen fordel for landsdelen, mener enkelte.
— Det der er en litt rar debatt. Jeg skjønner ikke at det å ha en sentral posisjon skal gå på bekostning av å være agderrepresentant? Vi jobber for posisjoner, men når vi får det, er det plutselig et problem, sier Dagrun Eriksen.
Hun var i sin tid med på å kjempe for landsdelens største samferdselsprosjekter, E 18 mellom Kristiansand og Grimstad og det store Feda-prosjektet. Men tiden går, og etter åtte år med flertallsregjering uten sørlending er det ikke lenger like lett å finne store seire man kan skryte av.
— Men på Stortinget jobber jeg knallhardt for Sørlandet. Som nestleder kan jeg snakke om Sørlandet i hovedtalen i stortingsdebatter, og jeg har virkelig stått på for folkehøgskole i Kristiansand, jeg fikk midler til fusjonen på Gimlekolen og jobber hardt for universitetet, sier hun.
— Universitetet vårt har blitt utsatt for et snobberi fra de etablerte universitetene og de ansatte ved UiA får halvparten så mye tid til å forske. Men ingen har vært tøffe nok til å ta opp kampen med de etablerte, legger hun til.
Dagrunns utspill
Kritikerne mener Dagrun Eriksen har hatt "uheldige utspill". I KrF-sammenheng dreier det seg ofte om ekteskapet og i dette tilfellet måtte Dagrun Eriksen som leder av partiets programkomite forsvare et forslag til ny ekteskapslov.
Den nye loven skulle sikre at livsynssamfunn kunne få vie hvem de ville. Menigheter skulle ikke bli fratatt retten til vigsel selv om de ikke vil vie homofile.
— I Nederland ser vi nå at de som ikke vil vie alle som er omfattet av ekteskapsloven, blir fratatt vigselsretten. Vi ville unngå at det samme skjedde her. Vi prøvde å tenke noen skritt fram med en felles samlivslov som sikret samliv mellom mann og kvinne.
— En slik lov ville også sikre retten til de som vil vie homofile?
— Ja, men det er det som er trosfrihet! Det skal også være trosfrihet for de som jeg ikke er enig med.
Forslaget var et forsøk på å få en løsning på det som har blitt en vanskelig sak for partiet.
— Men jeg formidlet jo ikke mitt private syn. Jeg hadde fått en rolle i programarbeidet der begge sider var representert. Det er viktig å få fram.
Bekymringsbrev
Uheldigvis for nestlederen var fylkespartiet langtfra fornøyde med resultatet av programarbeidet. Ledelsen sendte ut et brev om sin bekymring og gikk ut mot sin egen stortingsrepresentant.
— Selve reaksjonen er en ting. Måten det kom på, gjør at jeg tenker at noen har ambisjoner. Brevet kom til meg like før pressen fikk det og de overså min pressemelding om saken.
— Du mener saken ble brukt for å svekke deg?
— Jeg kan vanskelig tolke det annerledes. Var hensikten å skape ro og orden, kunne de ha gjort som andre og sagt: Se hva Dagrun faktisk sier. En liten sms eller tilbakemelding per telefon kunne løst saken.
— Hva tenker du om at fylkesleder Hans Fredrik Grøvan hadde en så sentral rolle?
— Jeg har ikke så mye kommentar til det, men han som fylkesleder kunne håndtere det på en måte som hadde skapt større ro innad i partiet enn det som var tilfelle.
— Har han brukt saken for å styrke sin mulighet til første plassen?
— Jeg vil ikke spekkulere i hvilke motiver han måtte ha.
Sterk i troen
KrF liker å se på seg selv som selve sentrum i norsk politikk. Og i sentrum av KrF står altså Dagrun Eriksen. Hun mener hennes engasjement for de kristne verdiene har gitt resultater etter evigvarende forhandlingsrunder med de rødgrønne.
— Vi fikk inn en kristen formålsparagraf i skolen. Med en flertallsregjering! sier Dagrun Eriksen som også lover å jobbe for å få tilbake kravet om femti prosent kristendom i religionsfaget (RLE).
— Vi ser hvor opptatt våre nye landsmenn er av sin identitet. Nå begynner også norsk ungdom å etterspørre hva som er vår identitet. Derfor er det på tide å reversere det som har skjedd med det faget, sier Dagrun Eriksen.
— Hvor viktig er det for deg å bli gjenvalgt?
— Jeg vil fortsette fordi jeg har så sabla lyst! Jeg brenner veldig for politikken, men jeg har aldri lagt min identitet i det å være politiker, sier Dagrun Eriksen.
Prosessen
I hjertene til lokalpolitikere i Agder er det skrevet ned en evig, ufravikelig, sannhet oppsummert i følgende valgspråk: "Nå må vi ha en prosess på dette".
Dette svarer både Torhild Bransdal, Sigmund Krosslid, Harald Sødal og Hans Fredrik Grøvan når vi spør hvem de ønsker som listetopp. Det vil si "intern prosess" er mer dekkende.
Så det blir neppe full åpenhet om hvem de vil ha på topp, med friske diskusjoner velgerne kan følge på nettet og debatter mellom Dagrun Eriksen og Hans Fredrik Grøvan, for å nevne et eksempel.
Dagrun Eriksen har heller ikke lagt noen slagplan for å bli gjenvalgt.
— Nei, det er ikke noen kamp som begynner nå. De vet hvem jeg er og det får holde. Så får jeg fortsette å jobbe, nasjonalt og lokalt.