Hva er ditt terningkast på Grundekjøns innsats i hans første år som ordfører? Stem i avstemningen til høyre!

Se hva sentale folk synes om Grundekjøns innsats til høyre.

KRISTIANSAND: — Jeg har store problemer med å oppfatte meg selv som politiker. Jeg føler at jeg ikke så lett blir en typisk politiker. Men hva er nå en typisk politiker? spør Grundekjøn.

I 365 dager har han sittet i ordførerstolen, som midlertidig er i 5. etasje i Sandens. Vi møter ham frisk og opplagt klokken 07.30, det var da han hadde tid til et intervju.

Skepsisen var stor da Høyre hentet fra Oslo næringslivslederen med sterke røtter i Kristiansand (se Fædrelandsvennens første artikkel om dette til venstre) . En mann med relativt lite politisk erfaring. I det politiske landskapet har det til tider stormet rundt Grundekjøn.Vi kan nevne bråket rundt innføring av rushtidsavgift, invitasjoner til byball, utsmykking av kommunale bygninger, uro rundt samarbeid med nabokommunene da han sa rett ut at folk bør gjøre det selv, i Sørf— saken, flyktningepolitikken, Cultiva- bråket, tiggerbrakker, hans motstand mot alle de politiske møtene og fra opposisjonen klager man også på mangel på kunnskap om møteledelse. Opposisjonsleder Mette Gundersen har til og med gått ut og kalt ham arrogant.

Fædrelandsvennen intervjuer Grundekjøn direkte klokken 17 fredag. Hva bør vi spørre ham om? Foreslå her!

Har gått opp og ned

— Det første året har vært som tidligere i livet. Det har gått opp og ned, men det har vært veldig spennende og interessant, mener Grundekjøn.

- Angrer du på noen av dine utspill?

— Nei, svarer Grundekjøn kontant, og det er den eneste gangen i løpet av intervjuet han gir et kort svar.

Grundekjøn stiller godt forberedt til intervjuet. Noen rådgivere rundt ham har laget en liste over viktige politiske saker, over hva han bør få med i intervjuet. Han sitter og blar i notatet han har foran seg, og tyr til dette når vi prater med ham om politikk.— Det var viktig for oss å få på plass et politisk styringsdokument, og det er noe nytt i byen at man styrer etter dette, svarer han da vi spør om de viktigste politiske sakene.

Deretter kommer han fort inn på økonomi, behovet for å rydde opp i økonomien. Han ramser opp at man prioriterer eldre, helse og hms- feltet, med hodet nede i notatet fra rådgiverne.

— En annen ting jeg brenner for, er forholdene rundt Gartnerløkka, havneutvikling, euroterminal, jernbanens behov og veivesenets behov. Det er nå 18 år siden prosessen rundt Gartnerløkka begynte, prosessen har nå hatt sin myndighetsdag. Nå er det såpass voksent at det bør ta av, mener Grundekjøn.

Vei, veiprosjekter, statlige avtaler og innføring av rushtidsavgift, var noe av det første Grundekjøn måtte ta tak i. Han ønsket ikke rushtid og dro til Oslo for å møte samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp). Etter møtet med Kleppa kom en rødmusset og rimelig stresset Grundekjøn ut, gikk fort forbi Fædrelandsvennens utsendte, og tok første fly hjem.

Møtet med Kleppa

— Hva skjedde på møtet med Kleppa? Hvordan opplevde du møtet? Var det da politiske realiteter gikk inn over deg?

Grundekjøn smiler litt:

Jeg er vant med ryddige avtaler, forhold som blir avklart en gang for alle. Det er ikke så mye av det i politikken

— Man ser realitetene klarere fra innsiden. Jeg er vant med ryddige avtaler, forhold som blir avklart en gang for alle. Det er ikke så mye av det i politikken.

- Men det er jo det som er politikk da?

— Ja, det er tydeligvis politikk.

- Ga Kleppa deg en skikkelig politisk lekse i møtet?

Grundekjøn drar på det:

— Du får ikke den tydeligheten i politikken, det er litt politikkens vesen, det er som et såpestykke. Jeg opplevde at vi som kommune ble overkjørt. Lokaldemokratiet ble overkjørt.

Identifisering

Arvid Grundekjøn omtaler ofte politikk som de andre. I løpet av intervjuet identifiserer han seg ikke med sine politiske kollegaer. Han har da også fått kritikk for at han er lite politiker og ikke kjenner de politiske irrganger og systemer.

- Hvor vanskelig har det vært å forholde deg til den politiske hverdagen?

— Jeg er ikke vant til at det er lagt en så stram struktur for min arbeidsdag. Det er en haug med møter. I næringslivet er jeg vant med et møte, så konklusjon. I politikken styrer prosessen mye av hverdagen, man styrer ikke etter eget hode. Det er slik demokratiet er. Det er en overgang, innrømmer Grundekjøn. - Har det også vært en overgang for deg, dette med streng kutyme i politikken, og strenge regler for møteledelse?

— Jeg har fått negativ tilbakemelding fra to personer. Jeg tar meg ikke veldig nær av litt sutring fra politikere som har sine motiver for å sutre.

— En ting til jeg har funnet ut, er at representanter snakker ikke til de andre tilstedeværende, de snakker til dere i media. Så selv om poenget er fremmet fem ganger før, må altså vedkommende også si det.

Tøybleiesaken

Når Miljøpartiet de Grønne tar til orde for at bystyret skal slå et slag for tøybleier, synes jeg selvfølgelig at dette, ja hva skal jeg si, mer er en sak for FN

— I tillegg er det noen forslag som alle skjønner det er ingen mulighet for at skal gå igjennom. Men de skal diskuteres i lang tid, og det skal gjennomføres en vidløftig avstemning. Ta for eksempel tøybleiesaken. Altså – når Miljøpartiet de Grønne tar til orde for at bystyret (Grundekjøn klarer ikke å holde seg, han ler godt) skal slå et slag for tøybleier, synes jeg selvfølgelig at dette, ja hva skal jeg si, mer er en sak for FN.

- Du har hatt en rekke kontroversielle utspill, som nevnt ovenfor. Angrer du på noen av disse? (Vi legger ut noen avissider foran ham. Grundekjøn ser på disse og smiler).

— Dette angrer jeg ikke på.

Borgermester?

- Det er et stykke igjen før du er borgermester i Christianssand?

— Snakker du nå om i henhold til kommuneloven, eller i henhold til eget hode, sier Grundekjøn og ler.- Alle vet jo at rollebetegnelser er ordfører, men rollen som borgermester gir hyggeligere assosiasjoner. Jeg setter pris på oppgaver som å være rundt i barnehager, på skoler og jubileer. En borgermester er i mitt hode en litt mer trivelig kar, han har et godt og godmodig forhold til mange.

Trusler og utpressing

- På det personlige plan har du opplevd å motta alvorlige trusler og forsøk på utpressing. Kan du si noe om det?

— Det kom veldig overraskende. Hvem har innstilt seg på at slikt kan skje? Det må jeg si, det var litt sånn sjokk da det skjedde.

- Hva synes du om at din familie også ble involvert?

— Det synes jeg lite om, og så synes jeg – uten at det er en hovedsak – lite om pressedekningen. Pressen er i overkant fokusert på privatøkonomi, boliger og slike ting. - Er du overrasket over mediepresset?

— Ja, det er jo mye. Noen av vinklingene i avisene, særlig de populariserte – da blir det for mye fokus på person.

- Hvilke politiske saker vil du bli husket for?

— Det blir de samme som jeg har nevnt. I tillegg til at det er orden i økonomien. På det personlige plan tenker jeg at jeg vil bli husket som en som gjorde en jobb for byen, som gjorde en god jobb i borgermesterfunksjonen, som fylte den rollen, avslutter Grundekjøn.