VENNESLA: Per 30. september hadde namsmyndigheten registrert 193 søknader om gjeldsordning, viser nye tall fra Agder politidistrikt. Det er 12 flere enn i fjor, og plasserer Agder på femteplass blant landets 28 politidistrikt.

— Høyt antall

— 193 er et stort antall, særlig med tanke på at vi har et lavt rentenivå, kommenterer Per Juell Larsen, koordinator for den sivile rettspleien i Agder politidistrikt.

I Vennesla og Iveland har fem søkt om gjeldsordning hittil i år. I Kristiansand har antall søkere økt fra 48 til 55 personer på et år.

De som søker om og får innvilget gjeldsordning er varig ute av stand til å betjene sin private gjeld. I utgangspunktet er søkerne privatpersoner, men det kan også være personer med en gjeldsbyrde fra næringsvirksomhet. I 1992 kom gjeldsordningsloven.

Blir aldri gjeldfrie

Ifølge Juell Larsen skyldes problemene flere forhold.

— Under jappetiden på slutten av 1980-tallet pådro mange seg høy gjeld og levde over evne. Mange vil aldri bli gjeldfrie. De som søker om gjeldsordning i dag, har fått nyere gjeld og gjerne tatt opp lån for å finansiere gammel gjeld. Vi har sett krav hvor renten er på langt over 20 prosent, forteller han.

Levekårsproblemer

Så langt i år har 3738 personer søkt om gjeldsordning i landet. Kun Oslo, Hordaland, Østfold og Hedmark politidistrikter er foran Agder på gjeldsstatistikken.

- Hvorfor ligger Agder så høyt?

— At vi har en stor saksmengde, kan forklares med at Agder har kommet dårlig ut på levekårsundersøkelser i flere år. Det kan få konsekvenser i mange sammenhenger, tror koordinator Per Juell Larsen.

Ressurssterke

I de registrerte sakene som behandles i Agder varierer kravene fra om lag 50.000 kroner og opp til åtte millioner kroner.

Juell Larsen sier det ikke nødvendigvis er ressurssvake som søker om gjeldsordning.

— Det er også ressurssterke folk, som kan være styrt av impulshandlinger. Økonomistyring er ikke alltid sammenfallende med at du er kunnskapsrik. Vi ser også at mange sliter med økonomien til tross for lav rente.

Over 10.000 tvangssaker

Koordinatoren for den sivile rettspleien beskriver gjeldsordning som et tungt fagområde. Nå ligger et forslag til lovendring hos Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, som innebærer at færre namsmannsdistrikt skal jobbe med gjeldsordning.

Namsmannen behandler også tvangssaker. Hittil i år er det registrert 10.003 saker i Agder. Det kan være saker om pengekrav som ikke innfris av skyldner. Eksempelvis at du som selger av en bil eller båt ikke får pengene av kjøper som avtalt. Eller at du ikke har betalt et parkeringsgebyr.

— Da kan en videre prosess hos namsmannen innebære trekk i lønn, trygd, pant i bil eller eiendom og lignende, sier Per Juell Larsen.

20-30 tunge gjeldssaker i Vennesla

Ifølge Nav-leder Rolf Velle sliter mange privatpersoner i Vennesla med store gjeldsproblemer, og opplever situasjonen som uhåndterlig.

— Vi har til en hver tid 20-30 tunge gjeldssaker hvor vi tilbyr gjeldsrådgivning. I disse sakene er det ikke nok med enkel veiledning. Det kreves spesialkompetanse. Vi har mange forespørsler og opererer med ventelister, forteller Velle.

- Hva legger du i tunge saker?

— Der det er mange kreditorer inne i bildet. Gjeldsbildet er uoversiktlig og betalingsevnen lav, sier han.

Torsdag er gjeldsrådgivning egen sak i levekårsutvalget i Vennesla. Utvalget skal behandle en søknad om prosjektmidler til å utvide gjeldssamarbeidet og styrke kompetansen i de sju Knutepunktkommunene.

I dag har Nav Vennesla én person ansatt i halv stilling som gjeldsrådgiver. Ifølge Velle er den kommunale rådgivningstjenesten sårbar. Der Nav ikke strekker til overføres sakene til namsmannen og det kan søkes om gjeldsordning.

— Siden 2008 er det bygd opp en kompetanse i kommunene og samarbeidet om gjeldrådgivning. Dette arbeidet koordineres fra Kristiansand. I fjor mistet vi kompetansemidler, forklarer Nav-leder Rolf Velle.

Knutepunktkommunene mener det på bakgrunn av et økende antall saker er behov for å tilby en bedre gjeldsrådgivningstjeneste og mer effektiv saksbehandling. Administrasjonen i Vennesla kommune støtter en utvidelse av det interkommunale prosjektsamarbeidet, men skal ta stilling til om det skal videreføres på fast basis innenfor ordinær drift.

— Vennesla trenger kompetente folk innenfor gjeldrådgivning. Med et Knutepunkt-samarbeid kan vi også oppnå en kostnadsbesparelse, sier ordfører Torhild Bransdal.

I perioden 2009-2011 kjøpte kommunen gjeldsrådgivningstjenester for 800.000 kroner