Peter S. Gitmark.

KRISTIANSAND: – Dette kan innebære en styrt avvikling av Luftforsvarets skolesenter Kjevik. Men jeg skal gjøre alt som står i min makt for både å bevare og styrke Kjevik. Å ha forsvarsaktivitet i alle landsdeler er et viktig, politisk mål for flere enn Høyre. Det har med forsvarsevne— og -vilje å gjøre, sier Peter S. Gitmark.

Han er stortingsrepresentant for Høyre fra Vest-Agder og sitter i utenriks- og forsvarskomiteen. I dag fikk han lese innholdet i forsvarssjef Harald Sundes fagmilitære råd til forsvarsminister Espen Barth Eide, da dokumentet ble overlevert ministeren.

Sett fra Sørlandet inneholder fagrådet ikke minst én viktig ting: Luftforsvarets rekruttutdanning, som i dag foregår sammen med Sjøforsvaret på Madla i Stavanger, fortsetter der. Stortingsvedtaket fra 2008, som tilsa at rekruttskolen skulle flyttes til Kjevik, er lagt til sides.

Forsvarsminister Eide synes å ha tatt rådet til følge allerede, for i dagens takketale til forsvarssjefen sa han blant annet at «( …) På ett punkt så vi underveis at premissene var gale og der endret vi beslutningen. Rekruttutdanningen videreføres likevel på Madla. ( …)»

Kun et råd

– Forsvarssjefens fagmilitære råd er nettopp det – et råd. Det skal vi lytte til, men ikke følge slavisk. Nå skal dokumentet ut på høring, deretter behandles i Forsvarsdepartementet før det går videre til Stortinget innen påske. Endelig behandling blir før sommeren. Med andre ord blir det tid til forberedelser. Jeg minner om at det var dagens regjering som snudde i spørsmålet om rekruttskoleutdanning til Kjevik i 2010, og dermed undergravde flyttevedtaket fra 2008. Nå skal ikke forsvarspolitikk være distriktspolitikk, men på selvstendig grunnlag er det altså viktig at alle landsdeler har forsvarsaktivitet, gjentar Peter S. Gitmark.

Han poengterer samtidig at Kjevik må fortsette å levere kvalitet i utdanningen innenfor gitte, økonomiske rammer.

– Som de gjør i dag.

Utflytting og innkjøp

Det fagmilitære rådet antyder, blant mye annet, at det på sikt bør det vurderes å legge mer av den tekniske utdanningen ut til avdelingene, hvor eksempelvis de bestilte kampflyene og helikoptrene kommer til å befinne seg, og i tillegg kjøpe mer utdanningskapasitet fra det sivile.

– For perioden 2013–2016 betyr det ikke mye for Kjevik, men det sår tvil om den langsiktige utviklingen. Faktisk har jeg fått bekreftet fra de i forsvarsledelsen som utredet forsvarssjefens fagmilitære råd, at de ser for seg en styrt avvikling av Kjevik, sier stortingsrepresentant Peter S. Gitmark.

Avslappet skolesjef

– Forutsigbarheten er så god som vi må kunne forvente. Forsvarssjefen har vært her nede flere ganger i løpet av prosessen som har ledet fram til hans fagmilitære råd, sier oberst Espen Sanna, øverste sjef for Luftforsvarets skolesenter Kjevik.

Oberst Sanna mener at man må regne med at hele Luftforsvarets struktur ses på med friske øyne når nye systemer skal innføres – i praksis særlig kampfly, helikoptre og transportfly.

– Det skjer i fellesskapets ånd. At vi driver effektivt i dag, er imidlertid viktig også for fremtiden, understreker skolesentersjefen.