KRISTIANSAND: Dynamittkobber er nemlig boret inn i den kunstferdig utformede gneisen.
— Ingen skal klandres for det, sier assisterende fylkesmann Tom Egerhei, som for kort tid siden leder for naturvernavdelingen hos Fylkesmannen i Vest-Agder.
Dermed forsvinner et stort og synlig spor etter at isen trakk seg tilbake fra Torridal for mer enn 10.000 år siden.
— Er det trist at dette blir borte?
— Det er i alle fall uheldig. Men samtidig er det jo slik at jettegryta var skjult av skog og kratt og ikke ville blitt avdekket uten arbeidet som pågår på stedet. Nå har vi et interessant naturdokument. Men ingen kan lastes for at det går fløyten, selv om funnet omfattes av naturmangfoldsloven. Det må erkjennes at denne loven, som skal gi oversikt over geologiske forekomster, ikke er godt nok kommunisert. Men jeg vil anbefale kommunen å registrere resten av området.
Geolog Tor Sigvald Johansen ved Agder naturmuseum kommenterer bildet av jettegryta slik:
- Absolutt interessant
— Dette er massive greier og absolutt et interessant funn, et tydelig eksempel på at store krefter herjet da isen trakk seg tilbake.
Johansen snakker om tiden da havet strakk seg til Vennesla, og sier at ideelt sett burde jettegryta om lag fem kilometer nord for sjøgrensa burde vært bevart.
Det er Repstad Anlegg som utfører sprengningsarbeidet på oppdrag for Rom Eiendom.
Anleggsleder Knut Joar Knutsen vil ikke kommentere saken, men henviser til Ole Ivar Nørve og Gunnar Nøding i Rom Eiendom.
Der satt alle ansatte i fellesmøte torsdag.
En liten historisk fotnote på tampen:
På 1700-tallet var folk åpne for at jettegryter kunne skyldes geologiske fenomener. I Sverige forbandt man dem med Olav den Hellige og kalte dem ofte «St. Oles gryter», og de gikk for å kunne helbrede sykdom om man kastet penger nedi.