FARSUND: Nå er mannen dømt til 60 dagers betinget fengsel for truslene.
Det var på formiddagen 3. august i 2010 at 42-åringen oppsøkte Nav-kontoret i Farsund. Han ba om penger til medisiner, men fikk beskjed om at han ikke hadde krav på utbetaling. Mannen skal ha vært svært aggressiv og truet de ansatte på livet.
«Hvis dere kødder med meg, så henter jeg dynamitten og hvis ikke den tar dere, henter jeg gunneren», uttalte mannen til en saksbehandler før han forsvant.
«Jeg har ei bombe»
Litt senere ringte han Nav-kontoret på nytt og uttalte at det var best at ingen var til stede på kontoret når han kom tilbake om et par timer. 45 minutter senere troppet han opp på kontoret.
Da han kom inn i lokalene sa han «Jeg har ei bombe og den tenner jeg på». Han tok deretter fram et brunt rør av papp som han tente på. En ansatt og en kunde løp i dekning i et annet rom før det smalt og kom røyk. I ettertid har det vist seg at han tente på fyrverkeri.
42-åringen ble senere på dagen pågrepet av lensmann i Farsund, Kåre Unhammer. Ifølge dommen skal mannen ha tent på en fyrverkerikubbe som han kastet mot lensmannen. Unhammer opplyste imidlertid i retten at pågripelsen for øvrig foregikk uten noen form for dramatikk.
Ikke sovet på flere dager
Farsundsmannen erkjente seg skyldig etter tiltalebeslutningen da han møtte i Lister tingrett 28. august i år. 42-åringen opplyste at han kun husket deler av hendelsesforløpet. Den aktuelle dagen skal han ha vært i amfetaminrus og ikke sovet på flere dager.
I utgangspunktet mente retten at det straffbare forholdet kvalifiserte til ubetinget fengselsstraff, men understreket at det forelå flere formildende omstendigheter.
Før rettssaken ble det foretatt en rettspsykiatrisk vurdering av 42-åringen. På bakgrunn av denne uttalelsen kom retten til at tiltalte ikke var psykotisk i gjerningsøyeblikket. Rapporten ble likevel tillagt vekt i formildende retning ettersom spesialistene kom fram til at tiltalte hadde en alvorlig psykisk lidelse og betydelig svekket evne til realistisk vurdering.
Dessuten mente retten at den lange ventetiden, nesten to år, fra hendelsen til rettssaken kom opp, måtte vektlegges i formildende retning. Mannens erkjennelse telte også til hans fordel med tanke på straffeutmålingen.