VEIEN NED: Bøka streifet innom et par gamle naboer. Foto: Lars Hollerud
BØKA KAN KOMME: Noen greiner er lagt ut som madrass, wiren fra en traktor er festet til stammen, alle stier er sperret av, kolleger har funnet kamera på mobilen. Foto: Lars Hollerud
DRØNN: Hele Ravnedalen kjente det, da bøka tok nedslag. Foto: Lars Hollerud
SAGFØREREN: - En slitsom jobb, sa Tore Anders Bydall. Foto: Lars Hollerud
SYKT: Det var som Bodil Pedersen, Tore Andreas Bydall og Erik Thomassen fra parkvesenet trodde: Soppen kullskurpe var i ferd med å ta livet av den gamle bøka. Foto: Reidar Kollstad

KRISTIANSAND: Det var Tore Andreas Bydall som fikk æren av å gjøre det, å avslutte jobben general Oscar Wergeland begynte i omtrent 1878. Han gjorde det ved å sage sluttstreken inn i stammen.

Det ble en tung jobb.

For bøk er knallhardt, enda hardere enn eik.

Stort

Denne bøka var også omfangsrik, noe man gjerne kan bli med årene, og dette treet fikk 134 år i stammen.

Men Bydall klarte det fint. Han brukte et 23 tommers sagblad, verktøykassas aller største, og saget så lenge at han dirret i musklene.

Så dirret det i stammen også, da traktoren med den lange wiren rykket til, og bøka la seg over og lot noen av sine greiner streife nabotrær som takk for alt.

I neste sekund drønnet det i Ravnedalen.

Tilbake står en gigantisk gubbe på halvannen meter i tverrsnitt, som vitne om noe stort som ikke er mer.

Sopp

Grunnen til at bøka ikke er mer, er sopp.

— Soppen heter kullskorpe. Ytre sett vises den knapt. Men den spiser treet innenfra, sier Bodil Pedersen, gartner i parkvesenet.

- Da handler det bare om å sage treet før det detter?

— Ja.

Med bøketreets endelikt, gikk også noen løfter i bakken.

Noen bokstaver med hjerter rundt, andre med "sant" som evig fasit, sirlig risset inn i lykkerus under bøkas beskyttende greiner.

Skjebnen til disse, kjenner bare dem som brukte kniv og dem som holdt i hånda.