VENNESLA: — Den viktigste oppgaven vår er å være synlige i skolegården og fungere forebyggende. Det er mange fristelser blant ungdommen og vi må ta med rota, understreker Inger Vøttrøp.

— Vi har observert elever som har røkt hasj i skoletiden bak Venneslahallen. De gjemmer seg bort på bestemte plasser. Vi har funnet flasker som de bruker, forteller Ingers mann og dagravn Bjørn Ivar.

De har engasjert seg fordi de selv har kjent rusproblemet på kroppen gjennom sønnen.

Ti ravner

Tirsdag var ekteparet og besteforeldrene dagravner i storefri på Vennesla ungdomsskole og Vennesla videregående skole. Sammen med åtte andre utgjør de dagravngruppen i kommunen. Den er organisert gjennom Frivillighetssentralen, som har inngått avtaler med begge de nærliggende skolene om ordningen.

Begrepet "dagravn" oppsto gjennom et internettsøk. Leder av Frivillighetssentralen, Jorunn Sagen Olsen, sier dagravner nå er en del av Vennesla kommunes tiltaksplan i forebyggende arbeid blant barn og unge.

Foreldre var bekymret

— Ordningen med dagravner etablerte vi i vinter. Initiativet kom egentlig fra to foreldre i fjor høst. De var bekymret for miljøet blant noen elever, sier Sagen Olsen.

Linda Smith Russvoll var en av foreldrene som gikk ut i lokalavisen og var bekymret.

— Vi synes det var så forferdelig at elever solgte hasj, og til og med røkte hasj i skoletiden. Det var en gruppe på mellom fem og ti ungdomsskoleelever som holdt på, sier Smith Russvoll.

Elevene kjenner problemet

Tilbake i skolegården. Inger Vøttrup har på gul vest og er godt synlig. Elevene vet hvilken funksjon hun og de andre ravnene har i friminuttene. Hun stopper og snakker med noen tiendeklassinger som spiller fotball. 15-åringene vet hvorfor dagravnene daglig er til stede i storefri. Rusproblemene på ungdomsskolen er visstnok redusert, men ikke helt borte.

Noen ungdomsskoleelever sier de vet at flere har ruset seg i skogen bak skolen. De tror elevene får stoffet fra elever på videregående og gjerne eldre.

Leverte stoff

BRYR SEG: Bjørn Ivar Vøttrup er synlig blant ungdommene i storefri på Vennesla ungdomsskole. Foto: Reidar Kollstad

Bjørn Ivar Vøttrup gikk tidligere også dagravn etter skoletid. Han og naboer til skolen hevder at de i vinter observerte biler som kom og leverte stoff til elever etter skoleslutt.— Nå virker det som at det er slutt på det, forteller han.

Leder Jorunn Sagen Olsen ønsker å opprettholde tilbudet om dagravner i skolen i lang tid fremover.

— Vi har god erfaring med å være til stede på skolene. Problemene er blitt mindre. Nå håper vi at flere foreldre vil melde seg til tjeneste, kanskje for et par måneder av gangen. Liker du å gå halvannen time om dagen på to skoler og er glad i ungdom, så er det bare å melde seg, oppfordrer hun.

Helt nytt i Agder

Grunnskolekontakt i Utdanningsforbundet i Vest-Agder, Tor Anders Råbu, er ikke kjent med at noen andre Agder-kommuner har et dagravnprosjekt i skolen.

— Dagravn har jeg egentlig aldri hørt om. Det virker veldig positivt at foreldre er engasjerte. Jeg jobbet selv i Vennesla-skolen fram til 2008, og vet jo at kommunen har hatt sine levekårsproblemer, sier Råbu.

Arly Hauge er fylkesutdanningssjef i Vest-Agder.

— Jeg har aldri hørt om begrepet dagravner før nå. Det jeg vet er at Tangen videregående har miljøvakter, voksne personer som er ansatt gjennom oss, sier Hauge.

Dagravner er også fremmed for oppvekstdirektøren i Kristiansand.

— Kristiansand har natteravner, voksne som patruljerer sentrumsgatene i helger og besteforeldre som leser for de minste i skolen. En parallell til dagravner som du nevner er problemene vi hadde på Oddemarka skole. Der ble det solgt stoff i skolegården, og det ble satt inn massive tiltak for å ta problemet med rota, sier Arild Rekve.

Et google-søk på dagravner i skolen viser at en ungdomsskole i Sarpsborg for noen år siden hadde et lignende prosjekt, rettet mot hærverk og narkotika.

- En del hasj i ungdomsmiljøet

Politiet i Vennesla opplyser at etaten har et nært samarbeid med Vennesla ungdomsskole og videregående. Innimellom patruljerer de på skolene i sitt forebyggende arbeid.

DAGRAVN: Inger Vøttrup er en av ti dagravner som er synlig i friminuttene på videregående- og ungdomsskolen. Hun og mannen Bjørn Ivar har selv kjent rusproblemet på kroppen gjennom sønnens rusbruk. Vøttrup er glad i ungdommen. Her i samtale med to ungdomsskoleelever. Foto: Reidar Kollstad

Etterforskningsleder Gunn Eftevaag sier lensmannskontoret i Vennesla får tilbakemeldinger fra skolen om ting som skjer i skoletiden. Politiet sitter ikke på tall over hvor mange elever det er med rusproblemer.— Vi vet at det er en del hasj i ungdomsmiljøet og har mistanke til at hasjrøyking forekommer i skoletiden. Området bak Venneslahallen blir brukt mye til hasjrøyking, sier Eftevaag.

Onsdag morgen fikk hun mail fra en person tilknyttet aktivitetsklubben Moonlight, som arbeider forebyggende mot rus blant ungdommen i Vennesla. Det ble funnet brukerutstyr til hasj i skogholtet bak hallen.

— Det ble levert inn sju brusflasker - oftest er det colaflasker - med hull i. Slike anvendes for å oppnå størst mulig ruseffekt. Det ble også funnet en hasjpipe, forteller hun.

Lensmann John T. Homme svarer slik på om det er mye stoffmisbruk blant unge i Vennesla: Per 1. september i år hadde lensmannskontoret behandlet 125 narkotikasaker i hele kommunen.

— Narkotika finnes alle steder, også i Vennesla. Vi hadde mange episoder i vinter hvor det var turbulens rundt noen elever, forteller Homme.

Han er tydelig på politiets prioritering.

— Vi fokuserer på å stoppe de som eksperimenterer med narkotika, fremfor å bruke store ressurser på dem som har levd i et rusmiljø i 25 år.

John T. Homme roser innsatsen til Frivillighetssentralen.

— De er flinke. Det er veldig positivt at elevene har tillitspersoner som de kan snakke med. Paradokset er jo at dette med dagravner er nødvendig. På en skole burde det egentlig være stille og rolig, og ikke et behov for flere vakter.

- Sju-åtte elever på videregående

Rektor Thorkild Haus sier antall rusmisbrukere på Vennesla videregående skole har vært nokså stabilt de siste årene.

— Vi har et ekstra øye med sju-åtte elever med rusproblemer på skolen vår. Vårt inntrykk er at antallet ikke øker, men at de som ruser seg har kommet lengre, sier Haus.

Han er glad for jobben dagravnene gjør.

— Vi har bare positive erfaringer etter at de ble en del av systemet vårt. Vi har fått et større bilde på dem som er i faresonen og er mer observante på trafikken mellom ungdomsskolen og videregående, som ligger nærme hverandre, sier han.

På Vennesla ungdomsskole opplever man rusproblemet som betydelig mindre enn for noen måneder siden. Rektor Eivind Tellefsen er ny på ungdomsskolen i år. Han er glad for samarbeidet de har med videregående om dagravnene, at flere voksne bryr seg om ungdommen. Men han vedgår at han så langt ikke har fått satt seg nok inn i skolens utfordringer knyttet til rus. Han henviser oss til sin stedfortreder Dag Stian Tallaksen.

— I vinter hadde vi et par tilfeller som vi hadde en del utfordringer med. Så langt i det nye skoleåret kan jeg ikke si at vi har noen konkret mistanke til at elever ruser seg i skoletiden. Men jeg skal heller ikke si at det ikke forekommer. Vi opplever at problemet er mindre enn før. Vi har gjort tiltak, blant annet la vi ned forbud mot å bruke et tidligere røykeområde bak Venneslahallen i friminuttene. Det har hjulpet. Og så er det klart at jo flere voksne som har tilsyn i friminuttene, jo bedre. Sjansen for å fange opp ting er større, sier Tallaksen.