SMIA: Her er Jacob Vallesværd egen hule i skogholtet på Smiebakken, et steinkast fra huset hans. Foto: Helge Corneliussen
SØLV: Knivsmeden fra Smiebakken liker å være raus med sølv på knivene sine. Foto: Helge Corneliussen
PROSESSEN: Til venstre ser vi vinkeljernet og karbonstål biten prosessen begynner med. Videre mot høyre litt av utviklingen mot et ferdig knivblad. Foto: Helge Corneliussen
GRAVERING: Jacob Vallesværd liker å gravere i sølv, men synes det er et slitsomt pirkearbeid. Foto: Helge Corneliussen
STØVSUGER: En gammel støvsuger får fart på flammene og kullet i smia. Foto: Helge Corneliussen
PAUTING: Knivslirer som er rikt dekorert med paute-teknikk. Foto: Helge Corneliussen
EMNER: Her ligger skaft-emner til tørk. Det kan bli mange kniver av denne stabelen. Foto: Helge Corneliussen
VARMT: Det er varmt i glohaugen. Men det er det også på ambolten når Jakob Vallesværd svinger hammeren på det glødende metallet. Foto: Helge Corneliussen
BANKER: Jacob Vallesværd har dreisen på hammeren. Han forteller at slagene må være akkurat passe for ikke å ødelegge stålet. Foto: Helge Corneliussen
VARMER: Jacob Vallesværd varmer opp jernet i glødende kull. Foto: Helge Corneliussen
FORME: Jacob Vallesværd er godt i gang med å forme stålet til en kniv. Foto: Helge Corneliussen

Se bilder og video øverst i artikkelen.

LILLESAND: — Jeg var en kløpper med tall, men trodde knapt jeg ville klare å skjære en planke i vinkel, sier 72-åringen, som lærte seg knivkunsten da han ble pensjonist.

Nå lager han de utroligste kniver i smia i Smiebakken på Vallesverd. Alt fra bunnen av, selvsagt.

Han smir knivbladet, skjærer til skaftet, lager slirene og øser på med sirlig sølvarbeid.

— Jeg er stort sett selvlært og må nok innrømme at jeg som bankmann ikke hadde den villeste anelse om at jeg kom til å drive med noe slikt som dette, sier Vallesværd.

Etter hvert har han fått en stor samling kniver. Noen gir han bort som gaver, noen få blir solgt. Men å reise rundt på markeder gjør han ikke.

— Jeg er god til å kjøpe, dårlig til å selge. Skulle jeg reist rundt og solgt kniver, ville jeg sultet i hjel, mener 72-åringen.

Hvor mange timer han bruker på hver kniv, tør han ikke våge å regne på. En serie på fire kniver tar fort et par måneder, tror han.

— I sommer laget jeg ti kniver takket være alt regnværet. Det var lite annet å ta seg til. Jeg har en utrolig hobby, slår pensjonisten fast.

Snart er han i gang med en helt spesiell kniv, med hvitt skaft fra en støttann fra en elefant.

— Jeg fikk kjøpt en bit elfenben på et marked for 1500 kroner. Denne kniven blir nok arvegods, sier Vallesværd og viser frem en annen original kniv med skaft av pukkenholt.

— Jeg fikk tak i en bit pukkenholt fra ei seilskute som forliste utenfor Sørlandskysten på 1700-tallet. Det blir ekstra moro å jobbe med litt uvanlige treslag.