LYNGDAL/STAVANGER: Mandag morgen ble det klart at Riksadvokaten setter en strek for etterforskningen etter drapet på Tina Jørgensen.

Olav Sylte er forsvarer for en av de fire tidligere siktede, en mann (39) bosatt i Sirdal. Han mener nå alle sider ved etterforskningen til Rogaland-politiet bør saumfares.

— Ja, jeg mener det. Det er 150 mennesker som påstår at de drepte Olof Palme. Svensk politi trodde ikke på dem, og startet sak. I denne saken skulle politiet ikke ha pågrepet og siktet de fire, men sett at det var en åpenbar psykiatrisak, sier Sylte,

- Hvem skal granske politiet?

— Det bør settes ned eget utvalg, som må granske i henhold til hvordan det kunne gå så galt som det her, herunder avklare tilgang til psykiatrisk kompetanse i etterforskningen, sier Sylte.

- Skulle kommet tidligere

Det er et snaut år siden de fire Lyngdal-mennene ble pågrepet og siktet. Det var forklaringen til en 37-åring som dro de øvrige inn i saken. Han hadde sommeren 2015 betrodd seg til en kamerat som tok opp dette på lydbånd, og leverte båndet til politiet.

Senere ble 37-åringen undersøkt av rettspsykiatere. Deres rapport ble kjent i begynnelsen av januar i år, og konklusjonen er at han sannsynligvis har utviklet falske minner.

Trond Wåland forsvarer en tidligere medsiktet av lyngdølen som startet det hele.

— Det har tatt ett år å henlegge saken. Det er lang tid. Dersom man tidligere hadde hatt en rettspsykiatrisk vurdering av han som snakket om disse tingene, tenker jeg at politiet mye tidligere kunne sendt sin innstilling, sier Wåland.

Odd Rune Torstrup, som forsvarer mannen som skal ha snakket på lydklippet, skriver følgende i en sms til Fædrelandsvennen mandag ettermiddag:

- Vi tar henleggelsen til etterretning.

- Ting tar tid

Politioverbetjent Bjørn-Kåre Dahl i Sør-Vest politidistrikt opplyser til Fædrelandsvennen at rettspsykiatere ble oppnevnt 20. oktober i fjor.

— Det betyr at det gikk cirka en måned fra pågripelsen. Men så er det jo slik at slike undersøkelser tar tid, sier Dahl.

Han har ingen problemer med at politiets arbeid granskes.

— Vi var veldig tydelig på at vi måtte sjekke ut den informasjonen vi hadde gjennom lydbåndet og forklaringen til førstemann. Det mener Riksadvokaten at vi har klart og da har vi nådd et av målene våre, sier Dahl.

- Det har tatt lang tid?

— Det har tatt tid, og jeg har forståelse for det belastningen dette har vært for de siktede. Det vil alltid være forbedringspotensial i en slik sak. Her var flere ting utfordrende. Nye opplysinger måtte sjekkes med gamle, og det var utfordrende at det hadde stått noen kilometer med stoff i mediene om saken. Så var det lenge siden drapet skjedde, og de siktede måtte huske hvor de hadde vært 24. september 2000. Vi måtte sjekke om de hadde vært i Stavanger i disse dagene, og hadde vi fått sikre bevis for at de var et annet sted, ville dette arbeidet gått raskere. Til slutt gikk det en god del tid knyttet til det tekniske materiale vi sendte ut av landet, sier Dahl.

Lyngdølen som tipset politiet om den angivelige tilståelsen, har medgitt at han i fjor høst ble utålmodig fordi han mente politiet ikke startet etterforskning. Han skal ha truet med å spre det aktuelle lydbåndet til medier.

- Ble politiet presset av Tina-tipseren i denne saken?

— Jeg ønsker ikke å si noe om det, sier Dahl.

- Flere hundre tusen i erstatning

I likhet med advokat Sylte, varsler advokat Trond Wåland at det vil komme et solid erstatningskrav fra klienten (37), som er bosatt i Kristiansand.

— Det er standardsatser for tiden i varetekt, men mer sentralt vil den skjønnsmessige delen av erstatningen bli. Denne spesielle saken har vært en stor belastning, ikke bare for klienten min, men for hele familien, sier Wåland.

Han mener den samlede erstatningen kan komme opp i flere hundre tusen kroner.

Statsadvokaten og politiet i Rogaland ville innstille på at Tina-saken ble "henlagt etter bevisets stilling". Det endelige ble "intet straffbart ansees som bevist".

Advokat Trond Wåland sier at hans klient er svært glad for at saken blir henlagt. Foto: Torstein Øen

— Det viser at Riksadvokaten har gjort en grundig vurdering av etterforskningen som er gjort. Når de lander på "intet straffbart" betyr det at min klient ikke har hatt noe som helst befatning med saken, sier Wåland.

Kritisk til mediedekning

Thomas Randby forsvarer 37-åringen fra Lyngdal som ble pågrepet som nummer tre i saken.

— Min klient er svært lettet over henleggelsen, ikke minst over at Riksadvokaten har anvendt en begrunnelse som innebærer en fullstendig renvasking. Saken har vært et sammenhengende mareritt for min klient, sier Randby til Fædrelandsvennen

Også han varsler at det vil komme erstatningskrav mot det offentlige for uberettiget straffeforforfølging.

Advokat Thomas Randby representerer Lyngdal-mannen som ble pågrepet som nummer tre i Tina-saken. Foto: Junge, Heiko

— Ikke bare for ukene min klient satt i varetekt, men for den totale belastningen gjennom en rekke medieoppslag, sier Randby.

Han er svært kritisk til mediehåndteringen av saken.

— Enkelte medier har fortsatt å fremstille min klient som hovedmann selv etter at det var rimelig klart at forklaringen til den første pågrepne i saken måtte være oppspinn, sier Randby.

— Jeg mener de burde vært mer kritiske til kildene sine, legger han til.

Ekskjæresten fikk erstatning

I oktober 2001 ble Tinas kjæreste siktet for drapet på 20-åringen. Han ble løslatt etter å ha sittet varetektsfengslet i sju uker. To år senere fikk han fikk han muntlig beskjed om at politiet frafalt siktelsen mot ham, men det formelle brevet kom først i våren 2004. Tingretten ga ham 50.000 kroner i oppreisning og 138.500 kroner i erstatning for det økonomiske tapet han ble påført som følge av siktelsen.

– Etter straffeprosessloven har man krav på å få dekket økonomiske tap dersom saken henlegges. Dette må dokumenteres. I tillegg er det standardsatser som skal kompensere for tiden man har sittet i varetekt. Disse er 1500 kroner for det første døgnet, deretter 400 kroner per neste døgn, har Bjarte Askeland, professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, uttalt til Fædrelandsvennen.

Alle de fire lyngdølene satt varetektsfengslet i tre uker.

– Det skal en god del til for å få erstatning ut over dette. Politiet har plikt til å opplyse saken og å gjøre jobben sin. Men det at saken sak blir tatt opp så lang tid etter at det straffbare skjedde, vil absolutt være relevant i spørsmålet om erstatning for tort og svie, har Askeland uttalt.