Det var den engelske helsesøsteren Gill Rapley som utviklet metoden «baby-led weaning» for noen år siden, på norsk: Babystyrt mattilvenning.
Metoden går ut på at man gir barnet, fra det er rundt seks måneder, tilbud om mat ved å legge passende stykker foran det. Og barnet styrer selv i hvilken grad de spiser maten og i hvilket tempo dette foregår. Tilhengerne mener at barnet dermed får i seg fast føde på en tryggere måte.
De siste årene har eksperter, og ikke minst småbarnsforeldre over store deler av verden, trykket metoden til sitt bryst. Nå har også Ammehjelpen her hjemme skrevet om metoden på sine nettsider.
— Et greit alternativ
— Vi opplever at mødre ofte har lyst å amme lenge. Men kjører en på med digre porsjoner grøt, kan en risikere at ungen mister lysten på puppen. I den forbindelse tenker vi at babystyrt tilvenning kan være et greit alternativ, sier daglig leder i Ammehjelpen, Anne Sigstad.
— Vi sier ikke nødvendigvis at babystyrt mattilvenning er en bedre metode enn å mate med skje, men vi har lagt ut en artikkel om temaet fordi vi ønsker å opplyse om alternativene. Så får folk gjøre det som de synes er best for seg og barnet sitt, legger hun til.
Most barnemat fratar babyene mange opplevelser, mener Gill Rapley.
Rapleys tese er at den tradisjonelle måten vi mater babyene våre på kan forsake helseproblemer senere i livet. I februar i fjor kom en studie fra The University of Nottingham som støtter opp om dette: Det er en sammenheng mellom mating med skje som baby og overvekt senere i barndommen. Studien fant også at babyer som spiser fast føde selv, i større grad velger sunnere alternativer enn babyer som mates med skje, som oftere foretrakk søt mat.
- Norge er en grøtnasjon
Helsemyndighetene i Norge anbefaler fullamming de første seks levemåneder. Ammehjelpen mener i tillegg at morsmelk hele det første leveåret er optimalt.
— Hvilke metoder som brukes rundt spedbarnsmat handler mye om tradisjon og kultur. I Sverige har det vært vellingen, mens vi her i Norge er en grøtnasjon, sier Sigstad.Dessuten, amming kan være den ideelle forberedelsen til babystyrt mattilvenning, mener Ammehjelpen. Babyer som ammes og som er selvregulerte, spiser i sitt eget tempo. Denne evnen får de nytte av ved denne metoden.
— Mange foreldre begynner for tidlig med skje, det blir mye søl og spytting. I noen tilfeller stikker foreldrene kanskje skjeen med maten for langt inn i munnen slik at ungen får kvelningsfornemmelser, det kan gjøre at det siden blir redd for å spise, sier Sigstad.
— Melk, enten det er morsmelk eller erstatning, bør være hovednæringskilden for barnet. Maten babyen forsøker seg på på egenhånd må kun komme som en bonus rent ernæringsmessig, det viktigste er at den får prøve nye smaker og konsistenser, legger hun til.
I artikkelen Ammehjelpen har lagt ut presiseres det at det er viktig at babyen sitter rett opp. Det er farlig å tilby mat hvis han ligger ned. Når barnet sitter opp vil matbiter som han ikke kan svelge, falle ut av munnen i stedet for å risikere å havne bak i svelget hvor han da kan bli kvalt.
- Vanskelig å forene med myndighetenes anbefalinger
— Babystyrt mattilvenning kan vanskelig forenes med gjeldende anbefalinger for spedbarnsernæring, sier Astrid Nylenna, fungerende avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.
Helsedirektoratets anbefaling er at barn fra ca. seks måneders alder skal introduseres for fast føde i tillegg til morsmelk/morsmelkerstatning. Det er særlig viktig at tilleggskosten gir ekstra tilførsel av energi og jern (barnets naturlige jernlagre er tomme ved ca. 6 måneders alder). Maten bør ha riktig konsistens; det vil si finmost og nærmest flytende i starten, slik at barnet greier å svelge den og ikke setter det i halsen.
- Hvis barnet skal mate seg selv, vil det ta lang tid før tilleggskosten i noen særlig grad bidrar til økt inntak av energi, jern og andre næringsstoffer som barnet trenger, sier Nylenna og legger til:
— Barnet kan ikke styre en skje når det er seks måneder, og det vil derfor ikke selv kunne spise grøt eller middagsmat med moset kjøtt, fisk eller grønnsaker i denne alderen. Kokte grønnsaker alene, eller en kavring som barnet selv kan holde i hånden, vil ikke gi tilstrekkelig av de næringsstoffene som barn trenger ekstra tilførsel av.
Utarbeider nye retningslinjer
I ytterste konsekvens vil mangelen på næringsstoffer gjøre at barnet ikke vokser og utvikler seg optimalt.
— For eksempel vil for lite jern i tilleggskosten kunne føre til jernmangelanemi som kan ha alvorlige konsekvenser og bør unngås, sier Nylenna.
Gjeldende anbefalinger for spedbarnsernæring er fra 2001. Helsedirektoratet forteller at nye retningslinjer nå er under utarbeidelse og vil, etter planen, bli sendt ut på høring i løpet av året. Det er ikke foreløpig diskutert i arbeidsgruppen om metoden babystyrt mattilvenning skal omtales.