KRISTIANSAND: I dag møter 69-åringen fra Kristiansand en japaner i sin første kamp i årets badminton-VM for veteraner i Ankara.
— Har du vært i Tyrkia før?
— Nei. Og det er noe av det fine med denne idretten. Jeg får reist og sett mye. Og vinner jeg ikke på parketten, er det alltid nye muligheter på banketten.
Men Liland, en trønder fra Rørvik som jobbet for Statsnett i Mo i Rana da han fikk nok av dårlig vær og flyttet sørover som 37-åring, har også gjort det skarpt som utøver.
Selv etter at ribba datt på gulvet og han like etter gjorde det samme.
Medaljesanker
For få uker siden kom han hjem fra Torino med sølv og bronse i World Masters.
— Du kan godt si det er som OL for gamliser. Men arrangementet er faktisk større enn et vanlig OL, med rundt 20.000 deltakere som konkurrerer i en rekke klasser og disipliner. De yngste er 35 år, de eldste er virkelig gamle, forklarer deltakeren fra Kristiansand badmintonklubb.
Før ankomst til Sørlandet i 1976. hadde han bare spilt badminton på campingturer.
— Jeg leste en annonse for klubben, dro og sjekket, trivdes og meldte meg inn. Jeg trengte både trim og noe sosialt og ble veldig godt mottatt, forklarer Liland.
Når han nå ser tilbake, kan han kikke på medaljer fra EM i Malmø, VM i Spania, et mesterskap i Irland og turneringer så langt av sted som Vancouver og Taiwan.
Første intervju
Men imponerende meritter til tross, dette er første gang Knut Liland intervjues av en journalist.
Og mesterskapet i Malmø i 2008 hang i en tråd som var omtrent like tynnslitt som et feste i venstre skulder.
Den ribba holdt på å ødelegge.
— Skaden var så alvorlig at jeg måtte opereres. Men legen gikk med på å utsette inngrepet til etter EM.
For Knut Liland, som i Kristiansand tjente sine penger på å legge rør til Danmark, har vennskap betydd vel så mye som å slå fjærballer over nettet.
— Trim er vel og bra. Men det sosiale er vel så viktig. Mange som reiser til disse turneringene er blitt mine venner.
I Ankara er seks av dem fra Kristiansand og Grimstad.