KRISTIANSAND: Per Sigurd Sørensen har verken vann— eller høydeskrekk. Derfor frykter han ikke mageplask når han fredag innvier stupetårnet under åpningen av milliardanlegget ved Bystranda.
— 10-meteren er da ingenting! smeller det eplekjekt fra den tidligere Høyre-ordføreren (2007–11), nå fakultetsdirektør ved UiA.
Enhver som har kastet blikket ned fra et stupetårn vet at han tar munnen litt for full av klorvann.
- Vi kom for sent i gang med underskriftsaksjonen
Det gjorde han også i mars 2009, da avtalen med BR-Gruppen og Kruse Smith skulle underskrives. Stemningen var høy, ordføreren ble kjepphøy og dermed var det gjort.
— Jeg sa at jeg skulle være førstemann fra 10-meteren. Har jeg sagt det som politiker, får jeg stå ved det i dag, humrer Per Sigurd Sørensen, som fyller 56 år på selve åpningsdagen.
Når det er sagt: Lysluggen er ingen pyse i badebukse. Faren var stupetrener og selv har han en aktiv svømmekarriere bak seg.
Siviløkonomen har stupt fra tieren før, men ikke siden 80-tallet. I ungdommen var han blant dem som våget seg ut fra stupetårnet i Bertesbukta.
- For allmennheten
Fædrelandsvennen var med da Per Sigurd Sørensen fikk et første innblikk i Aquarama. Han ble tydelig imponert.
— Mange mener det er i overkant påkostet?
— Vi kunne sikkert klart oss med et utendørs 25-metersbasseng, men vi ønsket to fantastiske fyrtårnprosjekter i Kvadraturen: Dette og Kilden.
Han avviser at private med dette har slått kloa i en av byens flotteste tomter for en slikk og ingenting.
— Vi har fått et mangfoldig anlegg for allmennheten. Byen kunne aldri skaffet dette på en annen måte, kommunen kunne ikke bygd noe sånt på egenhånd.
Mette Gundersen (Ap), varaordfører i samme periode, sier partiet med tiden innså at offentlig-privat samarbeid (OPS) var løsningen. Men hun vil følge prisnivået med argusøyne.
— Det blir et helt fantastisk tilskudd til byen, men vi er fortsatt opptatt av at det skal være et folkebad. Punktum.
Veien mot nytt badeanlegg startet med et realt mageplask. Bykassen ble loppet for 12 millioner, tilbake satt man kun med dyrekjøpte erfaringer og tapt tid. Stikkordet var "Akvadranten".
Dansk luftslott
Utover 90-tallet ble det klart at svømmehallen fra 1964 hadde råtnet på rot. Vedlikeholdet var forsømt, det ville koste mange titall millioner å renovere et anlegg som egentlig var for smått.
I 2002 ble det lagt ny kulturstrategi for Kristiansand. De tre fyrtårnprosjektene var teater- og konserthus, flytting av Vest-Agder-museet til Odderøya – og nytt svømme- og badeanlegg på Tangen.
Tre år senere, i 2005, ble Akvadranten utropt til vinner av arkitektkonkurransen. Allerede under takketalen fra det danske arkitektfirmaet KHR kunne man ane at et luftslott var under oppseiling:— Inspirasjonen er hentet fra Cuba. Vi har prøvd å gjenskape en cubansk stemning, men også forsøkt å få til et møte mellom vann og land.
Politikere så vel som byråkrater ble begeistret, men en smule skeptiske.
— Jeg tør ikke tenke på prislappen, mumlet rådmann Tor Sommerseth
Månedene gikk, og det ble klart at man hadde tatt seg vann over hodet. I likhet med rådmenn har private investorer økonomisk sans, og de skygget banen.
I 2007 vedtok så kommunalutvalget å vrake Akvadranten. Prosjektet måtte omarbeides: Kostnadene ned og lønnsomheten opp.
Året etter ble private selskaper invitert til samarbeid, men kun to meldte seg på: Kruse Smith, som senere fikk BRG på laget, og God Driv tilhørende Vennesla-investor Tore Gustav Drivenes. Begge krevde hotell .
- Mange kritiske spørsmål
Kruse/BRG vant konkurransen med konseptet Aquarama, som omfatter hele 28.000 kvadratmeter over bakken. Norges største OPS-prosjekt utenom veisektoren så dagens lys.
— Jeg legger ikke skjul på at vårt styre stilte mange kritiske spørsmål rundt risikoen. Hvis ikke vi kunne sikre driften med flere økonomiske bein, hadde vi ikke gått inn i det, forteller Svein Kaldestad, direktør for forretningsutvikling i Kruse Smith.
— Og nå bygger dere Sørlandets største hotell. Måtte det være så svært?
— Ja, det måtte det, for å fremstå som et attraktivt og konkurransedyktig hotell, svarer han.
Begge parter sier seg meget tilfreds med avtalen som er inngått.
— For å få økonomi må man ha et volum. Vi skal ikke glemme at det også blir eksepsjonelt god standard på friarealene utendørs, tilføyer Arne Birkeland, kommunens prosjektleder.
543 millioner
Av byggesummen på én milliard må kommunen ut med 543,5 millioner. I tillegg kommer 20 millioner for kjøp av kokkeskolen og rivearbeider, og altså 12 millioner for det første utkastet.
— Hva skjer hvis driftsselskapet skulle gå konkurs?
— Dette er ivaretatt i avtalen. Kommunen skal håndtere det, svarer Arne Birkeland.
Aquarama Kristiansand AS forventer å tjene penger, men ikke store penger.
— Risikoen ligger hos oss, det vil si faren for at turistene uteblir fra Sørlandet, at regionens innbyggere uteblir eller vi ikke får leid ut alle lokalene, påpeker Svein Kaldestad.
Før han erkjenner at det ser ganske så lyst ut: Per i dag står kun 1100 kvadratmeter næringslokaler ledige, resten er utleid.
PS: Torsdag, dagen før åpning, blir en viktig dag for Aquarama. Da møter kommunen departementet for å appellere om 25 millioner kroner i tippemidler til badeanlegget. Staten har foreløpig kun gitt tilsagn om ti millioner til idrettshallen. Disse beløpene kommer til fradrag på byggesummen (543,5 millioner).
- Dette er Håndballforbundets ansvar