KRISTIANSAND: — Trafoen er et flott monument over den tidlige elektrifiseringen av byen. Det synes jeg bør være god nok grunn til å bevare den, uttaler fylkeskonservator Frans-Arne Stylegar til Fædrelandsvennen.
Agder Energi Nett AS har ikke lenger bruk for Gamle Lund Trafostasjon, som ligger lett synlig fra E 18 ved foten av Gimlekollen. Dessuten vil den koste en formue å renovere.
Den tidstypiske stasjonen ble bygd av Kristiansand Elektrisitetsverk i 1920, og er senere påbygd et par ganger.
— Ikke høy verdi
Trafoen har ikke vært i bruk siden en ny ble reist på baksiden i 2001. Murpuss og takstein løsner, og området rundt er derfor sikret med gjerde.
Nå har byantikvaren i Kristiansand uttalt seg positivt til rivesøknaden som plan- og bygningsetaten har mottatt.
— Jeg oppfatter at bygget har en viss verneverdi, men ikke høy, sier konstituert byantikvar Arne Bulie til Fædrelandsvennen.
I kulturminnevernplanen fra 1991 er transformatorstasjonen registrert, uten at det er angitt konkret verneverdi.
Dermed mener han den havner i laveste kategori (4): «Dette er bygninger som er endret, men som tas med fordi de er del av et ellers verdifullt miljø eller på annen måte har interesse.»
— Regional verdi
— På grunn av beliggenheten er det helt håpløst å finne en fornuftig bruk, det synes jeg må telle med. Skal bygningen stå tom og ubrukt, er det en veldig spesiell situasjon, fremholder Bulie.
Han begrunner også sitt syn med byggets dårlige tilstand, og byens økende behov for strømforsyning.
Fylkeskonservatoren kan knapt være mer uenig. Han mener AE Nett må finne ut hva bygget kan brukes til, og som andre huseiere, sørge for vedlikehold.
— At den har regional verneverdi, er helt sikkert. Den ligger rett ved porten inn til byen, alle kommenterer den og synes den er flott å se på, og det synes også jeg, sier Frans-Arne Stylegar, som forventer at saken oversendes ham for uttalelse innen det fattes vedtak.
Siden bygningen ikke er formelt vernet, kan fylkeskonservatoren knapt stanse riving hvis kommunen vedtar det. Fredning er eneste utvei, men benyttes sjelden.
- Historien tatt vare på
— Bygningen brukes kun til lager og er ikke egnet til andre formål, mener administrerende direktør Svein Are Folgerø i AE Nett.
Han opplyser at det vil koste noen titalls millioner kroner å renovere den slitte trafostasjonen.
— Vi søker om riving, så er det opp til fagpersoner og de rette organer å fatte en beslutning. Det finnes en rekke anlegg fra den tiden, med samme arkitektur, som er vernet. Sånn sett er den delen av historien tatt vare på, uttaler direktøren, uten å kunne peke på hvor i landet tilsvarende anlegg er tatt hånd om.
— Og hvis dere får avslag?
— Så får vi forholde oss til det, og se hva vi gjør.
I søknaden heter det at Statens Strålevern ikke anbefaler å ha kontorer, oppholdsrom eller boliger lokalisert så tett på høyspentanlegg.
Dessuten er tomta verdifull. Agder Energi Nett kan komme til å utvide høyspenningsanlegget på sikt, blant annet som følge av storstilt boligutbygging øst for byen.
- Forferdelig beklagelig
— Dette er en monumental, karakteristisk bygning som representerer noe viktig industrihistorisk – omtrent som med siloen på Silokaia. Det vil være forferdelig beklagelig om den skal forsvinne, sier KrF-veteran Harald Sødal til Fædrelandsvennen.
Han var leder for kulturminnekomiteen som forfattet kulturminneplanen, vedtatt av bystyret i 1991, der trafostasjonen er registrert uten at det er angitt noen konkret verneverdi. Sødal mener verdien er høy:
— Når enkeltpersoner pålegges å ta vare på sine historiske hus, hviler det et ansvar på Agder Energi med de ressurser selskapet har. De bør kunne ta vare på sin stolte historie, dette bygget er jo oppført bare 20 år etter at e-verket ble etablert, påpeker Sødal.
Han reagerer på at byantikvaren forsvarer sin positive holdning med byggets dårlige forfatning, og at riving kan bidra til strømforsyningssikkerhet.
— Det koster å ta vare på fortida vår. Det er veldig rart at han uttaler seg om strømforsyning, det er ikke hans jobb å ta hensyn til det, mener bystyrepolitikeren, som nå forventer at rivesøknaden blir gjenstand for politisk behandling.