Sammenliknet med antall ledige i desember 2001 hadde Aust-Agder en økning på hele 43 prosent. Dermed er det bare Finmark som har flere ledige (4,9 prosent) enn Aust-Agder (4,7 prosent). 2002 representerte i høy grad et konjunkturomslag på arbeidsmarkedet. Ledigheten økte gjennom hele fjoråret, og man må tilbake til begynnelsen av 1990-tallet for å finne sterkere vekst i arbeidsledigheten. Årsgjennomsnittet i 2002 endte på 75.200 ledige, en økning på 20 prosent sammenlignet med året før. Arbeidsledigheten økte gjennom hele 2002. Det var likevel først i 2. kvartal 2002 at veksten oversteg 20 prosent sammenlignet med året før. De siste to månedene har det vært litt svakere økning i ledigheten enn i sommer og tidligere i høst. Dette må ses i sammenheng med et høyere tiltaksnivå i november og desember i forhold til et år tidligere. I desember 2002 deltok 11.200 personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Ved utgangen av desember 2002 var 79.800 personer registrert som arbeidsledige, noe som utgjør 3,4 prosent av arbeidsstyrken. Sammenlignet med utgangen av 2001 er dette en vekst på 22 prosent. Målt i prosentvis vekst fra året før stiger fremdeles ledigheten kraftigst innenfor naturvitenskapelige yrker (41%). Denne veksten skyldes i første rekke økt ledighet innenfor IKT-relaterte yrker. De siste månedene har også ledigheten økt mye innenfor bygge— og anleggsyrkene. Det er generelt lav vekst i arbeidsledigheten i de fire nordligst fylkene. Ledigheten er lavest i Sogn- og Fjordane (2,2%) og Akershus (2,3%). Det er fortsatt betydelig lavere etterspørsel etter arbeidskraft enn det var ett år tilbake i tid. Antall ledige stillinger annonsert i media falt med 30 prosent sammenlignet med desember 2001. Antall yrkeshemmede fortsetter å øke. Ved utgangen av desember 2002 var det 76.200 yrkeshemmede arbeidssøkere. Dette er en vekst på 14 prosent sammenlignet med året før. I 2002 var det 72.400 yrkeshemmede arbeidssøkere i årsgjennomsnitt.