FARSUND: — Mitt inntrykk er at flere familier har telt på knappene, og sagt at dersom skolen legges ned, flytter de fra bygda. Det er tragisk, mener Berit Ofte i Herad bygdelag, og foreldrerepresentant ved skolen.Hans Carsten Bøe nikker enig. Han og familien var blant de fem familiene som flyttet til Herad under den såkalte Åpta-aksjonen, som reddet skolen for to år siden. Nå vurderer også han og kona å ta med seg barna og flytte.- Hvis vi får en opplevelse av at miljøet i bygda utarmes, må vi naturligvis vurdere det, først og fremst av hensyn til ungene, sier Bøe.År etter år er Åpta skoles eksistens nevnt når politikerne i Farsund har diskutert nedpinte budsjetter. Seinest for to år siden ble skolen erklært fredet da alle trodde den skulle legges ned. Seinest 30. november i år sa formannskapet ja til å opprettholde den lille grendeskolen, som i dag kun har ti elever. Innsparing

Men i kommunestyret tirsdag sørget Høyre, Frenskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet for at Åpta skole legges ned - fra vinterferien 2005. Den årlige innsparingen er etter kommunens vurderinger 1,3 millioner kroner.- Dårlig gjort å legge ned skolen. Nå skal vi begynne på en skole, midt i et skoleår, uten at vi kjenner noen av de andre barna, sier elevene selv.De som bor lengst unna, vil måtte kjøre sju mil tur-retur i buss på smal og svingete vei til og fra skolen hver dag.- Jeg fikk nærmest hakeslepp da jeg hørte at kommunestyret hadde bestemt seg for nedleggelse. Det hadde jeg aldri trodd etter at formannskapet gikk inn for å beholde skolen, sier Berit Ofte.Hans Carsten Bøe bruker sterke ord når han skal beskrive hva han synes om kommunepolitikernes behandling av Åpta skole, av elevene og av de som bor i bygda. Trønderen er mildt sagt sint.- Forbitrelsen i bygda er utrolig stor. Etter kommunestyrevedtaket om å legge ned skolen er jeg blitt nedringt av folk som er bekymret for bygdas fremtid. Det at skolen legges ned midt i et skoleår, i vinterferien, forteller om at det over hodet ikke er tatt menneskelige hensyn, sier Bøe. Må utrede

Han mener kommunens økonomer ikke har tatt hensyn til utgifter som følger med skolenedleggelsen, og hevder de reelle innsparingene ikke vil bli mer enn 500.000 kroner.Bøe vil at Fylkesmannen skal vurdere lovligheten av vedtaket som er gjort, fordi han mener kommunepolitikerne ikke har utredet konsekvensene av skolenedleggelsen godt nok.- Vi har fått minimalt med informasjon. Ikke en gang har vi fått informasjon fra kommunen om hva slags skole barna våre skal gå på, sier en oppgitt Hans Carsten Bøe, og håper i det lengste på at vedtaket om nedleggelse kan bli omgjort.- Etter utallige kamper for skolen, klamrer vi oss fortsatt i håpet, sier Berit Ofte.Hva skolen skal brukes til etter nedleggelsen, aner verken Bøe eller Ofte. - Vi er glad i skolen vår, og frykter den kan falle på andres hender. Skolen er bygdas eneste samlingspunkt. I tillegg til vanlig skoledrift, brukes den til aktiviteter for bygdefolket, til diskotek, 17. mai-arrangement og en rekke andre ting. Blir skolen tatt fra oss, rakner alt, sier Ofte. Halvert

Da Herad ble slått med storkommunen Farsund i 1965 var det om lag 400 innbyggere i den lille bygda nord i Farsund. Fram til i dag er innbyggertallet halvert.- Vi har hatt en god utvikling de siste årene, og flere har flyttet hit. Men kommunens behandling av oss gjør at utviklingen i Herad rett og slett kveles, mener Berit Ofte, som tross alt bygda har en fremtid.- Om få år står også den nye veien mellom den nye E 39 og Farsund klar. Da vil Herad bli langt mer sentralt enn i dag, og mer attraktivt for familier, hvis det er noen igjen til da, legger Bøe til.Selv har både han og flere for moro skyld syslet med tanken om at Herad bør melde overgang til Kvinesdal eller til Lyngdal. Bygda ligger nemlig kun få kilometer fra de to kommunene.- Tanken er der jo, uten at det akkurat er drøftet veldig seriøst. Slik vi er blitt behandlet, fortjener ikke Farsund kommune skattekronene fra Herad, mener Hans Carsten Bøe.tom.arild.stole@fedrelandsvennen.no