KRISTIANSAND: — Jeg tror jeg må ha glemt å ta på håndbrekket, flirer en småflau Harald Vatne mens han plasker rundt i bukta.

— Vi ville ha båten med på hytta, så vi skulle ta den opp på land. Vi hadde festet den på hengeren og begynte å trekke den opp av vannet da jeg plutselig hørte to smell, forklarer kona Anita.

— Jeg hoppet ut av bilen og gikk bak for å sjekke. Hengeren hadde løsnet fra hengerfestet og begynt å tippe bakover, så jeg grep fatt i kjettingen for å prøve å holde den nede. Men hengeren og båten var altfor tung, så jeg klarte det ikke. Harald kom ut for å hjelpe meg, og plutselig ser jeg at bilen suser forbi rett bak ryggen min og ut i vannet. Jeg tror han glemte brekket, sier hun.

Begge ler litt når de tenker på hva som skjedde.

— Ja, jeg må bare le, det er ikke noe annet å gjøre. Det er jo ganske komisk. Det var mye handling og lite tenkning en periode der, flirer Harald.

— Vi er ganske bedagelige så vi fikk ikke panikk. Og siden det gikk bra med oss så er det egentlig en ganske morsom historie. Det var jo en ny erfaring. Jeg vil i alle fall ikke påstå at bilen var særlig svømmedyktig, ler Anita.