KRISTIANSAND: Under orienteringsmøtet om overgrepssaken i Vennesla, ble ikke navnene til de involverte nevnt høyt. Men tilstedeværende som ikke visste hvem den angivelige overgriperen var, kunne komme fram og få hans navn.— Hvis man sier eller visker at NN har begått overgrep mot den eller den, er det en beskyldning som er egnet til å skape tap av ære. Det kan med andre ord oppfattes som en ærekrenkelse. Vedkommende som utsettes for den, har ingen immunitet mot at slike opplysninger kan gjentas senere, sier Freuchen, som er leder av det fagetiske personalrådet i Agder bispedømme.Han vil ikke kritisere fremgangsmåten Normisjon og frikirken valgte for å informere.- Til det kjenner jeg ikke bakgrunnen godt nok. Men det kan være grunn til å tenke på at mange sår kan være grodd i løpet av 17 år, sier Jens Freuchen, som viser til at de angivelige overgrepene som ble kunngjort torsdag kveld, fant sted i 1986 og 1987.Ragnhild Toreid har i åtte år vært kontaktperson for ofre etter overgrep i kirkelig sammenheng i Agder bispedømme.- Informasjonsmøter om overgrep må ikke få preg av gapestokk. Spørsmålene som må stilles før informasjon gis, er hvem som trenger å vite og hvorfor det inntrufne skal gjøres kjent. Poenget er ikke å straffe med gapestokk, fastslår hun.Toreid vil ikke svare på om det var riktig av Vennesla frikirke og Vennesla Normisjon å arrangere medlemsmøte for å informere om overgrepssaken som Fædrelandsvennen omtalte i går.- Hundrevis av deltakere på et slikt informasjonsmøte virker voldsomt. Men jeg kjenner ikke saken godt nok til å vurdere den fremgangsmåten. Spørsmålene som må stilles når en overgrepssak blir kjent, er hvem som trenger å vite og hvorfor den skal gjøres ytterligere kjent. Poenget må ikke være å straffe, understreker Toreid.- Hva bør motivet for en slik informasjon være?- Å hindre gjentakelse og samtidig gi rom for at andre som har vært utsatt for overgrep, får satt ord på sine historier.I løpet av sine åtte år som kontaktperson, har Ragnhild Toreid vært engasjert i fem til seks overgrepssaker. Så langt i år er det ikke rapportert om noen slike saker i det hele tatt.- Jeg er helt sikker på at det skjer mer på dette området. Mørketallene er store. Det kan dels skyldes at vårt tilbud er for dårlig kjent, dels at emnet fortsatt er tabubelagt med skam og skyld. Toreid sier at saken fra Vennesla er et klassisk eksempel på hvordan det kan gå galt.- Lederens ansvar burde i langt større grad inngå i den kursingen som gis, mener hun. Ragnhild Toreid har selv gitt råd til unge ledere i sin menighet, Randesund. Der la hun særlig vekt på deres posisjon og makt.- Ungdom anser gjerne lederrollen som prestisjefylt. Lederen er ofte en populær ung mann i et miljø der jenter vanligvis er i flertall. Det gir i seg selv rom for at jenter kan utnyttes.