KRISTIANSAND: I morgen vanker det blaudis hos Tveit's bruktbil. Sjefen vil markere sin nye tilværelse som pensjonist.Torsdag stakk Fædrelandsvennen innom utsalget i Sørlandsparken for å prate litt om 40 år i en bransje som har slitt med tvilsomt omdømme.Knut Tveit var ikke der.Vi ringte, og fant ham i byen:— Jeg måtte innom banken og skal til Biltilsynet. Hvem er det, sa du?- Fædrelandsvennen. Greit at vi tar en prat om arbeidslivet?- Selvfølgelig. Jeg blåser i Biltilsynet. Er der om sju minutter.Ni minutter senere kom han - i en bruktbil - en bruktbilhandlers mest opplagte frynsegode.- Har nok knapt eid en bil, nei. Skjønt, konas bil står i mitt navn.Flere enn 10.000 har Knut Tveit solgt etter at han takket av fra Nygaards Auto i 1967 og slo seg sammen med John Nygård for å selge brukte biler.Først seks år i Nedre Lundsvei, kloss ved elva og Lundsbroa, så sju år på Tangen, dernest sju år til i den gamle Tønnefabrikken på Lund og til høyre fra Barstølveien siden 1987.Knut Tveit har, av alle ting, svennebrev som baker.Det får han omsider bruk for på sin siste arbeidsdag.- Har du noen gang lurt noen?- Noen har kanskje følt det sånn, når bilen viste seg å være mindre god enn forventet. Men det vil jeg påstå: Jeg har aldri prøvd å lure noen. Jeg skal kunne se folk i øynene etter et bilsalg.Tveit sier, uoppfordret, at bransjen har et frynsete rykte.- Men det ville ikke være mulig å holde det gående i mer enn en mannsalder ved å drive med lureri. De fleste betrakter meg som en ærlig og grei kar.- Har du hatt et godt liv?- Jeg er rik, ja. Kjæreste og gift med Bjørg i 45 år, tre barn, sju barnebarn, en grei plass å bo, en grei ferieplass på Åkerøya. Jeg er langt fra rik på penger, men har det godt.- Hva er favorittbilen for en bruktbilselger?- Små japanske biler er lettest å selge. Forresten, det er best å ikke nevne noen. Så blir ingen fornærmet, sier Knut Tveit, som har overdratt forretningen til Dag Grødum fra mandag.På spørsmål om gode historier, kommer først denne:- En kollega fikk en kunde som brukte det meste av dagen til å prute. Han avtalte å betale et par dager senere, og dro med bilen. Først et par måneder senere møttes de to igjen. Selgeren spurte da hvorfor prutingen var så viktig, siden kunden likevel ikke aktet å betale. «For at du ikke skulle tape så må mye penger», svarte mannen.En annen kollega fant nylig en gammel kontrakt med Knut Tveits navn. Sistnevnte hadde handlet for 200.000 kroner, og skulle ifølge avtalen betale tilbake ved en passende anledning. - Et eksempel på tillit, sier Tveit i dag.67-åringen ikke bare en ærlig. Han er også kristen. Nå ser han fram til mer tid med kompisene i Randesundkameratene og Sømkameratene. Førstnevnte et mannskor, sistnevnte en orkestergjeng bestående av broren Bjørn (gitar), Ragnar Syvertsen (piano), Mindor Svoren (trekkspill og sang) og ham selv med ansvar for bassgitar og sang.I morgen er muligens alle i sving.