FLEKKERØY, KRISTIANSAND: Akkurat som den ikke helt visste hva den gikk til. Den hadde jo ligget på land noen år nå, og sprukket riktig ille opp. Men så glad den ble da den plutselig fikk saltvann på seg igjen. Bluuupp-bluuupp. Det gikk bare minuttet eller to, så var den fylt med vann, akkurat slik sprukne båter skal. Bygd i 1947, og gjort så mang en lykkelig tur i 54 år. Tilhørt familien Karlsen i alle årene. Men de siste var den ikke så god å få tett. Den ble liggende på land. Så tenkte familien Karlsen på Flekkerøys tradisjonsrike sankthansbål. — Ja, gjerne, svarte ungdommene i ungdomsforeningen som tar på seg jobben med å bygge bålet.Dermed dro tre av dem, Øyvind Norheim, Espen Rudolfsen og Alf Egon Hansen, ut i motorsjekta til Øyvind for å slepe Karlsens rosjekte ut til bålet på Indre Lindøya.- Den skal få den ærefulle plassen helt på toppen av bålet, sa de.Og sjekta til Karlsen riktig koste seg i fanglina utover. Den buktet seg med baugen så vidt oppe av vannskorpa, så tok den seg en tur en meter ned i dypet, lekte litt med brennmanetene, og dukket artig opp like etter, for så å rulle seg rundt i saltvannet igjen. Snakk om siste seilas! Noen sprer glede helt til siste slutt. Det gjør sjekta til Karlsen.ajak